Arbeidsdirektør Ted Hanisch påstår i Nettavisen at Norge om ti år trenger opp mot 40 000 arbeidsinnvandrere i året, pluss deres familier.
Min første innskytelse er at vi ikke vet noe særlig om hva som trengs om ti år, hvilket er en av grunnene til at et fleksibelt marked fungerer bedre enn planstyring. Også et fritt arbeidsmarked. Det er imidlertid grunn til å tro at Norge vil ha behov for mer arbeidskraft, og da er det positivt med alle som kommer.
Spådommene viser en viktig ting: at arbeidskraft er en dyrebar og verdifull ressurs. Det er derfor dumt at mange i dag kaster bort sine ressurser f.eks. på å jobbe som bønder, siden vi kan produsere like mye mat med færre ansatt i landbruket eller gjennom import av matvarer.
Carl I. Hagen har dermed rett når han sier at Norge har store reserver av arbeidstakere som kan gjøre noe mer fornuftig enn i dag. Det betyr imidlertid ikke at innvandrere som ønsker å søke lykken på det norske arbeidsmarkedet ikke skal være velkommen, der er nok jeg og Hagen uenige.
Arbeidsplasser i Norge er ikke nasjonal eiendom. Dersom mennesker som nå bor i utlandet ønsker å søke på disse jobbene, så har de like stor rett til det som oss innfødte. Konkurranse er sunt! Å tro at vi kan opprettholde og forbedre vår velstand gjennom stengte grenser, er utopisk, både når det gjelder varer og mennesker.
For noen hundre år siden, den gang det tok månedsvis å reise rundt Norge, var det naturlig at folk ikke flyttet så mye over landegrenser. I dag når hele verden er mindre enn 24 timer unna, er det helt naturlig og riktig at mennesker flytter på seg ut fra hvor de tror et bedre liv befinner seg.
