I Aftenposten kan vi lese at Dagspresseutvalget har lagt frem sin innstilling. Fremtiden for avisene vil fortsatt være full av skattebetalernes penger.
Bevilgningene til avisene skal til og med økes. Det er tvilsomt med en situasjon der den frie pressen er avhengig av makthavernes gunst og økonomiske velvilje.
Siden jeg er student, så har jeg fulgt litt med i debatten etter Mjøsutvalgets innstilling angående høyere utdanning. Der er det blitt stilt spørsmålstegn med akademisk uavhengighet ved innslag av markedstenkning i høyere utdanning.
Det samme spørsmålstegnet er ikke blitt stilt når det gjelder det å være eiet av en monopolisert statsmakt. Skyldes de manglende spørsmålene i den retning at man mangler intellektuell evne til å forstå problemet, eller skyldes det at problemet allerede har eliminert kritikken?
Et marked er desentralisert med mange aktører. Faren for problemer ved at alle tenker likt er mye mindre i et desentralisert marked, i forhold til når en aktør (staten) har all makt.
Både høyere utdanning og pressen har enorm makt og påvirkningsmulgiheter. Det er svært betenkelig at de offentlige myndighetene har balletak på akademikere og avisene. Å avskaffe pressestøtten ville være et positivt bidrag til å skaffe en bedre presse.
En innvending som alltid dukker opp, er at vi trenger pressestøtten for å sikre et mangfold blant avisene. Kan noen av dere si meg navnet på den liberalistiske dagsavisen som finnes som et resultat av pressestøtten? Nettopp, den finnes ikke! Pressestøtten har gitt oss en rekke ulønnsomme Arbeiderpartiaviser og sentrumspartiaviser.
Det ligger mye makt i å definere hva som er mangfold. Staten har en tendens til å ønske mangfold av den typen som ikke utgjør noen reell opposisjon.
