Et av mine minner fra den gamle kommuniststaten Sovjetunionen er bildet av mennesker i kø utenfor tomme matvarebutikker. Det var den tanken jeg fikk da jeg leste et oppslag i Nettavisen om en offentlig skole i Narvik
Skistua skole har nemlig ikke hatt viskelær siden jul, og nå er det nesten tomt for blyanter. Et eksempel på fattigdommen i den offentlige skolen. Den samme fattigdommen synes på en del offentlige skoler i Oslo, som nok ville blitt stengt av helsemyndigheten/arbeidsmiljøkontrollen om de var private bedrifter.
Det er egentlig merkelig. Skolens tilstand er viktig for foreldre. Om den offentlige skolen ikke hadde eksistert, ville de aldri akseptert slike forhold i en privat skole de måtte betale for at barna skulle gå i. På grunn av at det er et offentlig ansvar får vi en fattig og dårlig skole.
Jeg forundrer meg stadig over at de viktigste oppgavene er de som flest vil skal være offentlige, siden det er åpentbart at markedet gir et bedre tilbud. En forklaring er at folk lures til å tro at offentlige tjenester er gratis, siden betalingen kamufleres gjennom diverse skatter og avgifter.
Barns utvikling og leveforhold er for viktige til at de kan overlates til politikerne!
