Thor-Eirik Gulbrandsen blir nå ekskludert fra Arbeiderpartiet, VG.
Dette er en spesiell sak, og en viktig sak. Jeg antar at det er flere enn meg som husker Gulbrandsen. Han var stortingsrepresentant for partiet fra 1976 til 1993 og eksklusjonen av han er betydningsfull.
Grunnen til eksklusjonen er illojalitet. Han stemte åpent på en ordførerkandidat fra et annet i parti istedenfor Arbeiderpartiets egen kandidat. Da svinger selvsagt AP partipisken! Det lønner seg å ha orden i rekkene, slik at folk er lojale.
AP har en strengere partipisk enn andre partier, hadde f.eks. FrP ekskludert folk like lett, hadde de hatt betydelig færre folkevalgte. Det er imidlertid felles for politiske partier at de gir lite rom for å bryte ut, enten det gjelder meninger eller handlinger.
En av de tingene Adam Smith ikke er kjent for er hans syn på politiske partier. Han var en kraftfull motstander av dette. Han mente partier ville føre til at menneskene fulgte flokken istedenfor å tenke selv. Dømmekraften til den enkelte representanten ville bli underordnet et system med den konsekvens at dårlige forslag vil bli vedtatt grunnet partienes interne sosialisering av representantene.
Smith hadde et poeng! Der alle tenker likt, tenker ingen særlig mye! Får lyst til å sitere David Friedman i sakens anledning: «There may be two libertarians somewhere who agree with each other on everything, but I am not one of them.»
