Den uskjønne alliansen mellom Norges dyreste lokalpolitiker Kjell Opseth og høyrepopulisten Øystein Hedstrøm for å gi bort noen av Oslo-regionens flotteste tomter til skibsreder Fred. Olsen er et mysterium for en liberalist.
Ap og FrP har i tre år latt seg diktere av de nevnte herrer, med den genierklærte lobbyisten Per Morten Vigtel som general i kulissene. Hensikten er å bruke restene av Oslo lufthavn Fornebu – tomtegrunnen – til å samle norsk IT-næring på ett (!) sted. IT-senteret på Fornebu (som altså ikke er bygget ennå) skal bli lokomotivet i den mest fremtidsrettede delen av norsk næringsliv, i håp om at Norge skal ha noe å leve av når oljen tar slutt.
Det er mange underlige momenter i denne saken. At et parti som kaller seg liberalistisk går inn for
1) å gi bort tomtegrunn til en søkkrik skibsreder,
2) går inn for statlig engasjement i næringslivet,
3) overser det faktum at IT-næringen må være den enkleste å desentralisere
4) allierer seg med sosialdemokratene i det som er den styggeste tilbakevendelse til statskapitalisme og dirigering av næringslivet siden landet ble befridd for Gerhardsen-sosialismen,
5) dilter etter alliansen mellom storkapitalen og sosialdemokratiet i de lukkede rom er noe som bør vekke bekymring – for å si det mildt.
I spørsmålet om opera på Vestbanen eller i Bjørvika, var FrP prisverdig klar; ingen offentlige bevilgninger til opera – derfor stemte man mot alle alternativer. Dermed unngikk FrP å bli sittende med noe medansvar for sløsing med skattebetalernes penger.
I IT-Fornebu-saken har FrP valgt et – for et liberalistisk parti – skjevt utgangspunkt: Det offentlige SKAL engasjere seg i denne saken. Hadde man ikke visst bedre, skulle man tro det var kraftsosialister av stygt gammelt merke som hadde erobret FrP innenfra. Rett skal være rett: Den som leter etter prinsipper i Øystein Hedstrøm skal lete lenge og være utrolig heldig om man finner spor av noe i det hele tatt. Så når FrP hevder at spørsmålet om offentlig engasjement i IT-Fornebu er toget som gikk allerede ifjor, så tåkelegger man det faktum at FrP uansett er for offentlig engasjement her. Hadde dette vært opera-saken ville FrP stemt mot offentlig engasjement uansett hvor mange ganger den kom opp. Men ikke her.
Ap-regjeringen var i god gang med å gi bort tomtene og hele IT-saken til Fred. Olsen allerede før regjeringsskiftet i 1997. Regjeringen Bondevik har som en av sine målsetninger å knekke Ap’s kameraderikultur og samrøre. Derfor ble det istedet offentlig anbud om saken. Offentligheten fikk innsyn – selv om det ennå kommer frem samrøre-eksempler. SIVA-avtalen, der en av Opseths partikamerater fra hjemfylket er en nøkkelperson, er kommet frem de siste dagene.
Norsk næringsliv er et sørgelig kapitel. Istedenfor å stå på egne ben og konkurrere utfra gitte rammebetingelser løper man til staten (og spesielt Ap) og ber om hjelp, støtte og beskyttelse. Samrøret mellom Ap og storkapitalen er nok et eksempel på hvor skadelig sosialdemokratiet er for åpenhet, demokrati og fri konkurranse.
Og ovenstående er bare noen av de mange momenter som kunne vært trukket frem.
I IT-næringen går utviklingen videre i hurtigtogsfart. Og Stockholm blir utropt til Europas IT-hovedstad. Der trenger ikke politikerne å diskutere hvor IT-næringen skal samles. Den lokaliserer seg selv – markedet virker.
Skal man le eller gråte av norske politikere og kapitalister?
