På side to på lørdager har VG en spørreundersøkelse: «Norge mener». Dagens spørsmål er: «Har du inntrykk av at toppledere i norske storbedrifter stort sett bare tenker på maksimal fortjeneste for seg og sine bedrifter, eller har du inntrykk av at de også tar hensyn til de ansattes og samfunnets ønsker og interesser?»
Implisitt i spørsmålet ligger at det er en motsetning mellom disse to tingene, den gamle marxistiske læren om kapitalister mot proletariatet. Dette er en farlig og gal misforståelse.
Bedriftsledere som bare tenker på seg selv. Som er egoistiske og produktive. De gjør en enorm innsats både for sine ansatt og samfunnet for øvrig. De er helt sentrale i å skape en velstand og ressurser som kommer oss alle til gode.
Det at man fremstiller det som en motsetning mellom slike grupper, kommer bare noen til gode. Velmenende mennesker som tror de kan omfordele til en lykkelig verden. Og som tror at verden blir mye bedre om alle er uselviske og bare tenker på fellesskapet.
I virkelighetens verden er det motsatt. Bedriften til en bedriftseier som bare tenker på samfunnet, går med stor sannsynlighet konkurs, og forsvinner. Med konsekvens at man får mindre samfunnsverdier og arbeidsløse mennesker. Den som derimot fokuserer på å skape en rikest mulig og best mulig bedrift, skaper også arbeidsplasser og verdier som skaper velstand i samfunnet som helhet.
