I Agderposten var det i går et oppslag med Fretex, Frelsesarmeens bruktbutik for klær. De kan nå ikke lenger ta imot tøy som er lagt i sekker og puttet i en container.
Årsaken er like dum som den er naturlig. EU har definert dette som søppel og forbudt eksport av slikt. Nå kan ikke lenger Fretex sende dem ut av landet for sortering slik de har pleid. Dette er nok et eksempel på en dum lov. Spørsmålet er hvorfor slike blir vedtatt, både i EU og ellers?
Jeg tror en viktig del av grunnen er innebygde mekanismer i enhver byråkratisk forvaltning. Nemlig tendensen til å vokse. Og for å vokse må man være viktige, og for å være det må man ha mye å drive med. Erfaring viser at det er svært få ting som folk ikke kan bli interessert i. Så byråkrater, enten de er jurister eller statsvitere sitter på sitt kontor og tenker på hva de kan finne på nå.
Og i den prosessen finner de på litt av hvert. Det særegne med offentlig sektor er at de mangler mekanismene som finnes i det private for å stoppe dumme og ineffektie forslag. De slipper konkurrans, trusselen om konkurs og alle tilhørende herligheter som er nødvendige for å sikre fremskritt og effektivitet.
