Sentrumsregjeringen (hvor også det påstått næringsvennlige partiet Venstre har sete) har i et budsjettforlik med Arbeiderpartiet vedtatt at ordningen «Aksjeparing med skattefradrag» (AMS) skal opphøre. Videre har man satt seg fore å endre «delingsmodellen» slik at flest mulig små bedrifter der eier(e) og ledelse er de samme personer skal betale opptil 50% skatt, i stedet for 28%.
Av Per-Anton Rønning
Thorbjørn Jagland strålte og var svært glad for at man endelig nå skulle pålegge «de rike» å betale mer skatt. Det er vanskelig å vite om man skal le eller gråte. En ting er helt klart: Jagland, Bondevik & Co fornærmer en hel rekke menneskers intelligens! AMS-ordningen gir anledning til å spare 5000 eller 10000 kr. ved å kjøpe andeler i aksjefond godkjent for AMS. (Avhengig av skatteklasse I eller II) På selvangivelsen kan man i få fall trekke fra 15% av det oppsparte beløp fra det beløp man blir ilagt i skatt, og dette utgjør svimlende 750 eller 1500 kroner.
Dette er med respekt å melde småbeløp i forhold til de summer en rik person rår over.
Man lurer derfor sterkt på hva Jagland, Bondevik & Co. mener når de bruker begrepet «De Rike». AMS var et tilbud til småsparerne folk som har en liten slant de har lyst å legge tilside. Privat sparing betyr privat kapitaldannelse, og sparing i aksjer betyr at sparerne deltar som eiere i næringslivet. Dette innebærer spreding av kaptital samt den makt som ligger bak, og fra en liberal synsvinkel må dette være bra.
Det er derfor opplagt at det å trekke tilbake denne ordningen ikke rammer rike mennesker, det er i stedet et nytt anslag mot lønnstakerne. Man regner kynisk med at disse er det flest av, så der er det mest å hente, samtidig som en lønnstaker har minimalt med smutthull, og svært små muligheter til å skjule sine inntekter for skattemyndighetene. At man IKKE prøver å ta de rike, det ser man ved at AP ikke våget å være med på Bondeviks ide om å øke kapitalskatten fra 28% til 29%. For da vil jorden beve, da risikerer man kapitalflukt fra Norge. Og da snakker vi ikke lenger om noen stakkars lønnstakere som får innberettet hvert øre de tjener på disse ekle grønne lappene.
Samtidig viser dette hvilken strålende naivitet som er rådende i regjeringskontorene, og dette omfatter Bondevik, såvel som Restad og Sponheim (stakkaren – han som skal profilere Venstre som næringsvennlig).
Når man så ønsker å stramme inn delingsmodellen, er det nettopp Venstres hjertebarn, småbedriftene, som skal rammes. Dette tiltaket retter seg mot familieeide bedrifter, eller småbedrifter med et par kompanjonger. Disse kan selvsagt godt være noe mer velstående enn vanlige lønnstakere, men det vil ganske sikkert være en overdrivelse å klassifisere dem som noe mer enn den øvre middelklasse.
Igjen fornærmes vår intelligens. Denne typen bedrifter er i dag ofte kunnskapsbedrifter. En enkeltperson eller en liten gruppe personer kan ha skapt et interessant IT produkt, gjerne internett-relatert. Det som da ofte skjer er at bedriften startes opp, driver en stund, og dersom konseptet fanger interesse, kapitaliseres selskapet opp ved å bringe inn eksterne investorer. Det er her gründerne kan gjøre det store, for da kan de bla.a. selge ut en del av sine egne aksjer og tjene, ja nettopp, en liten formue. Men dette inngår ikke som selskapets driftsinntekter, som underlegges delingsmodellen.
Så da gjenstår vi med mer tradisjonelle bedrifter som klesbutikken eller renseriet på hjørnet, bygdas lille mekniske verksted osv. De kan ikke flytte ut. Men aktører i kunnskapsindustrien kan nettopp det. Deres smarte ide kan eies av et selskap på Antillene f.eks. og dette selskapet mottar lisensinntekter for bruk av selskapets produkter. Dette er også helt legalt, selv om Bondevik/Jagland & Co. vrir seg fælt over dette.
Sponheim er som Trumpeterstråle i Peer Gynt: Han protesterer for allverden, men følger med på ferden. Skjønt, denne gangen protesterte han ikke heller. Dette til tross for alt det svada som kokes sammen om hvor viktig småbedriftene er, det er disse som står for mesteparten av sysselsettingen, det er her fremtidens verdiskapning ligger osv. osv. bla bla. Dette er jo selvsagt helt sant, men det kreves videre en grunnleggende erkjennelse av at en bedrifts inntekter og eiernes inntekter likeså tilhører dem, og ikke staten. Staten kan ikke etter eget forgodtbefinnende forsyne seg av verdiskapningen på denne måten, og samtidig gi nyetablerere et incitiament til å etablere i Norge.
Man må kort og brutalt si det som det er: IKKE etabler virksomhet i Norge, dersom dere har en ide som er uavhengig av fast utsalgssted eller lokalisering av produksjonsanlegg. Dere er i deres fulle rett til å gjøre dette som dere vil, inntil vi få etablert et regime som ikke bare snakker om at vi må gjøre noe for å møte oljealderens avslutning. Vi må få et regime som forstår morgendagens næringsutvikling til fulle, og innen vi får det, STEM MED BENA! Takk for det gamle år, takk for det gamle årtusen. Skal vi håpe på større grad av rasjonalitet i det nye?
