Samferdselsminister Fjærvoll ga for en tid siden uttrykk for at han var inntstilt på å gi flere mobiltelefonoperatører konsesjon i Norge. Like før julen senket seg over oss sa han at han ikke ønsket å tildele flere konsesjoner allikevel. Han ble da konfrontert med sine tidligere uttalelser, og ble spurt om hvorfor han hadde snudd. Han hadde ikke snudd sa han, i og med at det forrige standpunktet ikke var offisielt. Som en «aside» har vi her et flott eksempel på politikerens panikk for å skifte mening. For hvis en politiker skifter mening er det fordi han er vinglete, ikke fordi han har tilpasset seg nye realiteter.
Av Per-Anton Rønning
De fleste av oss ser vel at det nå foreligger nye realiteter. Telia/Telenor- fusjonen gikk i vasken, og Telenor er plutselig alene i verden igjen. Derfor har «noen» helt sikker snakket sammen, og Fjærvoll har helt sikkert vært involvert. Plutselig skal Telenor skjermes for konkurranse – ad politisk vei. Netcom må helt sikkert gni seg i hendene, for et duopol er nok ikke å forakte når prisene skal settes, i forhold til et marked der flere aktører er med.
Svenskene med næringsminister Rosengren i spissen har utvilsomt et poeng: Norge er den siste Sovjetstat. Hos oss skal politikerne blande seg inn på alle mulig vis i styring av bedrifter, her skal tenkes politisk, ikke økonomisk/forretningsmessig. Dette er Sovjetunionene opp av dage. Konkurranse er av det onde, særlig hvis det er en statseid bedrift som rammes.
I budsjettforliket mellom regjeringen og H/FrP er det en forutsetning at Telenor skal delprivatiseres. At dette er vondt for Bondevik & co er lett å mistenke. Men Bondevik svelget tungt her like før jul og bedyret at regeringen ville holde denne delen av avtalen. Da må selvsagt også nevnes at Schjøtt Pedersen uttalte like etter fusjonskrakket at han også nå så klare argumenter for en delprivatisering av Telenor. I tilfelle dette er mer enn høyttenkning fra AP’s samferdselspolitiske talsmann, da er det et solid flertall for delprivatisering på Stortinget.
Kan det være slik at Fjærvoll og hans bakmenn er redde for at et delprivatisert Telenor trenger markedsmessig beskyttelse gjennom politisk intervensjon? La oss indelig ikke håpe det, for da har man samtidig identifisert Telenor som den siste dinosaur, som ikke vil kunne overleve konkurransens meteorregn. Og da er signalet et Telenor skal opprettholdes uansett, også med skattepenger om nødvendig.
Men hva om Telenor ble utkonkurrert? Så lenge jeg får summetonen interesserer det meg fint lite hvem som gir meg den, spesielt når jeg vet at der er flere om beinet, slik at prisen på tellerskritt og abonnement faller. Det vesentlige for oss er en velfungerende teletjeneste, der aktørene holder følge med verden forøvrig, og kanskje blander seg inn i tetstriden. Dette oppnår man definitivt IKKE ved å drømme seg tilbake til forvaltningsmonopolets tid, og prøve å opprettholde rudimenter av en forgangen tid. Da blir man klassens sinke før man rekker å telle til tre. Det er kun konkurranse som sikrer oss en posisjon i dette racet, og man burde ønske velkommen nye agressive, mindre selskaper som ønsker å bli til noe når de blir store.
