Dagsavisen i dag har en «På Sparket» kommentar som er verdt å legge merke til. Stortinget har nesten halvert avgiftene på hetvin fra 1.1.2000. Men:»Flere av importørene er seg imidlertid sitt alkoholpolitiske ansvar bevisst. Og velger å øke avansene slik at utsalgsprisen blir den samme»
Av Per-Anton Rønning
Litt satt på spissen kanskje, men ikke langt fra sannheten. Bare se på nye årganger av rødvin f.eks: Disse introduseres til en gunstig pris. Dersom de forskjellige vinkommentatorene vender tommelen opp, tar det ikke lang tid før importøren er «utsolgt». Og i neste parti vil utsalgsprisen ganske sikkert ha økt.
Polet har visstnok en regel om at samme pris må holdes i en viss periode, før økninger kan skje. Men gode omtaler har i en rekke tilfeller medført prishopp. Så kan man spørre: Er det urimelig å øke prisen på et produkt som får god kvalitetsbedømmelse? Ved første øyekast, kasnskje ikke. Men problemet er at vi i Norge fremdeles har detaljistmonopol, dermed blir ikke vinimportørene utsatt for reell konkurranse. Det hele løses gjennom en avtale mellom Polets innkjøpsavdeling og importøren, og publikum kan ikke shoppe rundt.
Det importørene gjør her er akkurat hva Adam Smith i sin tid predikerte: Kremmerne vil alltid, hvis de kan, konspirere mot markedet. Men dersom denne situasjonen nå hadde fått mer mediaoppmerksomhet, kunne den kanskje vært siste spikeren i vinmonopolets kiste, som monopol betraktet. Det er neppe grunn til å tro at det i lengden vil være politisk akseptabelt at importørene skal stikke av med det staten tidligere tok inn i avgift, bare fordi de kan gjemme seg bak et detaljmonopol. Næringsdrivende bør til enhver tid utsettes for maksimal konkurranse, til markedets beste.
Det er nok å bruke «grensehadel» som stikkord i denne saken. Dersom statens avgitslettelser ikke medfører lavere alkoholpriser, vil incitamentet være like stort som før til å kjøre en handletur til Sverige. KrF er alene om å tro at nordmenn primært drar til Sverige for å handle kjøtt. Ved på denne måten å benekte realitetene slipper de jo å ta en reell debatt der argumentene mot standpunktene deres er mer enn ubehagelige. Men KrF’s virkelighetsflukt er lett gjennomskuelig. Hva venter media på?
