Den siste tiden har Telenor-Telia fusjonen vært mye i mediabildet. Den har vært et kroneksempel på politisk styring på sitt verste. Den har imidlertid en mye skumlere side.
Saken viser nasjonalismens innerste vesen, hvordan et prosjekt kan strande på primitiv nasjonalisme. Det var oss mot dem, Norge mot Sverige. De var fienden, vi var de utvalgte.
Det er skremmende hvordan et helt politisk miljø kan spore av i slike destruktive tanker. Situasjonen i Tetsjenia, i midtøsten og på Balkan blir mye klarere når vi ser gode nordmenn og svensker i aksjon. Her er det nasjonen som er i sentru, så får andre hensyn vike, enten de er forretningsmessige eller andre.
Men, vi kan i det minste glede oss over at fusjonen strandet, vi har ikke bruk for et slikt giga-selskap.
Jeg skriver nå min siste nyhetskommentar for året og vil benytte anledningen til å ønske alle leserne en god jul og et godt nytt år. Men fortvil ikke, dere skal få flere nyhetskommentarer i år likevel. Per Anton Rønning vil overta som julevikar til jeg er ferdig med juleferien.
