Jeg har fulgt med på Robinsonekspedisjonen på TV3. Jeg har tidligere skrevet om hvordan den viser svakhetene til de demokratiske metoder. Det er imidlertid en veldig interessant ting til å merke seg.
I hver episode har de samlet seg for politikk. Da har de vært nødt til å stemme hjem en. Dette har ført til konflikter og tårer og bråk. Ved siden av dette har de jobbet med å overleve. Denne delen har foregått på en vennlig og givende måte. Hvorfor denne forskjellen?
Forskjellen er at i produksjonfasen skaper de noe nytt. De samarbeider om å gjøre ting bedre, det skjer altså en velstandsøkning. Altså eksisterer det et interessefellesskap. Dette er det som skjer vanligvis ellers også, i det private markedet.
Den politiske delen derimot er et nullsumspill. En skal stemmes ut. Vinner jeg, så taper du. Dette skaper alles kamp mot alle. Dette er den politiske metode og den gir konflikter og urettferdighet.
Robinson viser altså på en glimrende måte hvor overlegen den private produskjonsform og markedet er sammenlignet med politikken.
