I dagens VG kan vi lese at det fra nå av skal bli forbudt å sende ut reklame via e-post og tekstmeldinger uten samtykke fra mottakeren.
Selvfølgelig setter mange pris på dette, det kan være en plage med slikt. På samme måte som det er en plage å få reklame i posten eller at noen ringer deg uten at du vil det. Et problem her er at dette er et skritt på veien mot særregler på internett, noe som er sævrt tvilsom praksis. Det er bør ikke gjelde andre regler for sensur og ytringsfrihet på nettet i forhold til på andre plasser.
Denne panikken på nettet kan få uante følger. I Sverige er det vedtatt en lov som forbyr mennesker å legge ut navnet til en person på en hjemmeside uten at vedkommende gir lov til dette. Dette tilsvarer forbud mot å skrive navnet til folk på papir, overført til reallife. En konsekvens av loven er at det f.eks. ikke er lov til å legge ut navnet på forfatteren til en bok du vil skrive om. Eller at jeg ikke kan omtale personer her på siden, jeg kunne blitt anmeldt for gårsdagens kommentar om jeg bodde i Sverige.
Selv om formålet er godt med lover, ingen av oss liker spam, så må man tenke mer prinsipielt enn som så. Ytringsfriheten, inkl. retten til å reklamere, bør ikke stoppes gjennom lover.
Dessuten skal ingen si at det ikke skjer bra ting på slottet.
