Erik Solheim har skrevet ny bok. Hanna Kvanmo kaller ham en drittsekk i dagens utgave av Dagbladet.
Jeg må bare innrømme at Solheim er en av mine favorittpolitikere. Ikke fordi jeg er enig med ham, det er jeg sjelden. Men han er ganske ærlig, til politiker å være, og er ikke redd for å skifte synspunkt når det er nødvendig. Sistnevnte skjer heller ikke på standard måte i politikken; for å slikke velgere opp etter ræva, men fordi han ser at de tidligere synspunkter var gale.
Solheim er på mange måter en norsk manifestasjon (eller vil bli det), på markedets triumf. En sosialist som har mistet troen på planøkonomiens fortreffelighet. Til stor ergrelse for visse museumsvoktere…
Måten han karakteriserer sine gamle partifeller på er nok korrekt, bortsett fra at han er vel positiv mot Hanna Kvanmo. Kvanmo var en motbydelig politiker med destruktive og farlige meninger. At de var pakket inn i folkelig språk er ikke en formildende omstendighet.
