Vi kan lese i Dagens Næringsliv at det er brutt ut åpen strid innad i LO mellom Kommuneforbundets leder Jan Davidsen, og leder i Fellesforbundet; Kjell Bjørndalen.
Av Inge Simon Thorbjørnsen
Saken dreier seg om en lite omtalt kampanje i regi av endel LO-forbundet; «For velferdsstaten». Kampanjen har i sju punkter erklært sine holdninger til den modernisering av sosialdemokratiet som har funnet sted de siste årene. Vi har antagelig ingen problemer med å være _helt_ uenige i alle sju. Punkt 1 er sågar en humoristisk perle:
«1. Vi er for utvikling og omstilling i offentlig sektor, basert på trygghet for og motivasjon av ansatte, ved å bruke ansattes kreativitet og kjennskap til brukernes behov«.
(Min utheving)
Hele kampanjen er et håpløst forsøk på sementering av gårsdagens (s)tilstand, og kommer som sådan ikke overaskende. Davidsen er en konsistent mann.
I forrige uke har også Davidsen fremmet et forslag ovenfor Finanskomiteen om et likelønnsfond, som skal hjelpe til med å utjevne lønninger for «arbeid av lik verdi».
Det gledelige er at Kjell Bjørnstad, en av kandidatene til LO’s lederverv, reagerer som følger på dette våset:
«For å sikre velferden, er vi helt avhengig av å ivareta verdiskapningen og konkurranseutsatt sektor. Jeg har en følelse av at det ikke kommer til uttrykk i denne folkebevegelsen.»
og om likelønnsfondet sier han dette:
«De som tror at politikere skal drive lønnspolitikk ser ikke konsekvensene av det de er med på.De fremmer et samfunnssystem vi har nedlagt storer krefter på å bekjempe.»
—
«Jeg tenker på Sovjet og de tidligere kommuniststatene, der lønnen ble fastlagt av myndighetene. «
Bjørndalen legger for dagen en klar innsikt i problemets reelle natur, og uttrykker seg på en forbilledlig klar måte. Hvis fagbevegelsen begynner å ta realitetene inn over seg, lover det godt for fremtiden.
