I Aftenposten i dag kan jeg lese at utdannelsesminister Jon Lilletun (kr.f.) foreslår å fjerne den omstridte sensur-ordningen for lærebøker. Skolebøker må nå godkjennes av Språkrådet, en likestillingskonsulent og en pedagogisk konsulent.
Dette forslaget er bra, og burde vært innført for lengst. Problemet med slike sensurordninger er at det automatisk gjenspeiler de subjektive oppfatningene til de som foretar godkjennelsen. Ofte er denne også politisk vridd.
Jeg husker et tilfelle med en historiebok den gang jeg gikk på skolen. Boken brukte mange sider på å beskrive de demokratiske kanalene i Sovjetunionen på 30-tallet, men «glemte» å få frem at det var en kommunistisk ettpartistat.
Selv om vi fjerner sensurordningen er det viktig å huske på at ikke problemet med skolebøer er løst. Fortsatt vil venstreorienterte lærebokforfattere og lærere gi elevene feilaktig og vridd kunnskap.
Løsningen på dette ligger i private skoler der faglige resulteter får større verdi kombinert med pedagogisk og faglig variasjon grunnet valgfrihet og konkurranse. Fjerner man myndighetenes klamme hand fra skoleverket, vil man få en mye bedre skole.
