emaet for årets tv-aksjon er viktig, Amnesty gjør en bra jobb. Dessverre har menneskerettighetene mange håpløse punkter.
I morgen er årets tv-aksjon. Årets mottager er Amnesty International. Amnesty er en bra organisasjon, seriøs, viktig og uavhengig. De gjør et viktig arbeid, redder mange mennesker fra en grufull skjebne. Jeg er medlem. I likhet med de fleste liberalister jeg kjenner.
Publisert som lørdagskronikk
TV-aksjonen som sådan er et mer tvilsomt prosjekt, mottagerne er ikke alltid like bra, og selve opplegget når sitt spymessige høydepunkt når statsministeren overrekker en stor sjekk på vegne av oss alle sammen, som det så fint formuleres. Jeg forbeholder meg retten til selv å gi vekk mine egne penger. Regjeringens bidrag er også grunnen til at jeg aldri selv gir noe til aksjonen, uavhengig av formål. Statsministeren kunne gitt vekk noen tusenlapper av egne penger.
Menneskerettighetene
Amnesty baserer seg på Menneskerettighetserklæringen. De reagerer på overgrep mot disse, og kun slike overgrep. Dette er en styrke, men også en svakhet. Det gir dem en troverdighet som er viktig, og så lenge de bryr seg mest om de viktigste punktene i erklæringen blir også deres arbeid bra. For menneskerettighetene inneholder veldig mye viktig og bra.
Dessverre inneholder de også mye dårlig, og mye mangler. La meg også nevne at i tillegg til de 26 opprinnelig punktene, er det vedtatt tillegg om sosiale, kulturelle og økonomiske rettigheter som er mye dårligere, og disse ligger også til grunn som en del av Amnestys arbeid.
Svakheter
I fjor høst ble Bønna, vår stolte frihetskjemper fra Finnmark, fengslet for å ha nektet verneplikten. Amnesty ble kontaktet, men nektet å ta saken. Grunnen var at verneplikt var akseptabelt i henhold til menneskerettighetene så sant det fantes tilbud om siviltjeneste. Det er imidlertid ikke slik at menneskerettene tillater tvangsarbeid. De tar sterkt avstand fra det. Det er imidlertid gjort et unntak, for verneplikt, den vanligste formen for tvangsarbeid i den vestlige verden, kanskje i hele verden.
Dette eksempelet illustrerer et viktig poeng, menneskerettighetene er et politisk produkt. Det er altså et kompromiss som gjenspeiler omtrent det som er rådende politiske oppfatninger. De er altså hverken konsekvente eller helhetlig fundert. Dessverre er det verre ting ved erklæringen enn det som rammet Bønna. Hovedproblemet er at så mye gjøres til rettigheter at de er umulig å oppfylle. Dette betyr at menneskerettigheter med nødvendighet må krenkes.
Alt som er godt
En rettighet har den egenskapen at det gir plikter for andre menneskers oppførsel. Har jeg rett til å ikke bli utsatt for tortur, har alle andre en plikt til å ikke torturere meg. Problemet (og fordelen) er at denne sammenhengen gjelder alle rettigheter. år de i rettighetene f.eks. skriver (Artikkel 26) «Enhver har rett til undervisning», så betyr det at andre mennesker har plikt til å skaffe dem denne undervisningen. Å bortforklare dette med at det er staten som har denne plikten, blir bare tøv siden staten må få mennesker til å skaffe undervisningen. Det betyr at andre mennesker har plikt til å bruke sin tid og sine krefter på å gi dem denne undervisningen. Man innfører altså en plikt til å være trell for andre. Og gjør man ikke sine plikter så kan man straffes. Dermed har man inkonsistente rettigheter. Dette kan utdypes, men jeg skal ikke gå mer inn på det her.
Utover at slike inkonsekvenser kan brukes av totalitære diktatorer for å unnskylde seg med at heller ikke andre land oppfyller rettighetene. Og det gir disse diktatorene rett. F.eks. sier Artikkel 23, 2 ledd at «Enhver har uten diskriminering rett til lik betaling for likt arbeid.» I en fri markedsøkonomi vil dette ikke alltid skje siden lønn er et forhandlingstema. En jobb kan være mer etterspurt f.eks. i Oslo kontra i Trysil. Men det gir Fidel Castro mulighet til å hevde at her er rettigheter andre land ikke oppfyller. Å hevde at hans land er like flinke, de oppfyller bare andre rettigheter.
Løsningen
Det er viktig å få et rettighetssystem som er konsekvent og som kan fungere og oppfylles uten problemer. Bare når man har et slikt kan man få et virkelig sivilisert og flott land, der mennesker er trygge og frie. Inntil dette skjer, så ønskes Amnesty lykke til med å bekjempe mye av den uretten som finnes i verden i dag.
