Den svenske næringsministeren Björn Rosengren har uttalt at Norge er den siste Sovjet-stat. Nå beklager han selvsagt dette.
En slik påstand er å gå alt for langt. Men for oss som har fulgt fusjonssaken mellom Telia og Telenor, synes det som om enkelte sentrale norske aktører har et vanvittig styringsbehov og svært nasjonalistiske tendenser. Det viktigste av alt er visstnok å sikre at ikke en binders forsvinner ut av landet.
Nasjonalisme i handelspolitikk er noe av det verste og mest skadelige som finnes. Det er dypt umoralsk bl.a. siden det bidrar til å opprettholde fattigdom i store deler av verden grunnet importrestriksjoner. Det er svært skadelig for et lands økonomi siden det hindrer full utnyttelse av komparative og absolutte fortrinn.
Denne tendensen til å telle norske kontra svenske titler i alle sammenhenger som man har sett her, insistere på at lederen skal være norsk, er direkte patetisk. Å kalle det Sovjet-stat er imidlertid både å gå for langt og svært upresist. De korporative elementene man ser er mye nærmere en fascistisk økonomi. Og det er mye nærmere nasjonal sosialisme enn kommunisme.
