Nå i valgkampen er det mye valgflesk som florerer. Diverse grupper loves mer penger.
La oss anta at en gruppe består av 10 000 mennesker. Disse loves 100 millioner i til et spesielt formål. Dette utgjør 10 000 kr pr. person i gruppen. Fordelt på et par millioner skattebetalere blir utgiften pr. skattebetaler i størrelsesorden 50 kr.
Hvor mye gidder du å gjøre og engasjere deg for en femtilapp? Veldig lite, antar jeg. Hvor mye gidder du å engasjere deg for 10 000 kr? Ganske mye, antar jeg
Innenfor politikken er det slik at utgiftene går til en liten gruppe, mens kostnadene fordles på alle. Av denne grunnen er det mye lurere for politikere å love mer til enkeltgrupper, enn å love skattelettelse til alle. Av samme grunn økes utgiftene, mens inntektene til staten aldri reduseres.
Det er selvsagt også mange andre grunner til at staten vokser, men dette er en sentral, innebygd grunn, i politikkens vesen. Forresten samme mekanisme som gjør at nesten alle former for skatte- og avgiftslettelser skjer gjennom særordninger for små grupper.
