Det er mye å hente i kommunene ved forebyggende helsearbeid skrives det i en artikkel i Aftenposten. Joda, det har sikkert sikkert riktig, men til hvilken pris?
Det finnes knapt nok en grense for hvor mye sikkerhet man kan gi folk, påby hjelm når man går i trafikken, innfør matkontroll over alt der mat serveres o.s.v. I jakten på det risikofrie samfunn ofres imidlertid ofte en ting, den individuelle friheten. Folks rett til å spise usunt, eller finne på noe vilt som å hoppe i fallskjerm.
Livet handler om å leve, ikke å overleve. Man akn innføre så mye restriksjoner at man fratar folk gleden ved livet. Det er deilig å hive i seg noe fet og usunn mat. De som driver med slikt, setter sikkert pris på hemningsløs fyll, men forkorte livet gjør det, i hvert fall statistisk. Men det er ikke noe mål med lengst mulig liv!
Tidsskriftet Ideer om Frihet hadde for noen år siden en artikkel om de prinsipielle farene ved å gjøre livet vårt tryggest mulig. Argumentene er fortsatt gyldige. Ikke reguler livene våre i hjel. Vi liker det farlig! Så lenge vi selv er ansvarlig for risikoen og ikke overfører den på andre mennesker, er det vår egen sak.
