For å stoppe bigami i Norge vil Justis-departementet nekte gifte småbarnsmødre opphold. Men ugifte mødre slipper inn, melder Aftenposten.
Men er det egentlig noe galt i bigami eller polygami for den saks skyld? Tanken om det monogame ekteskap baserer seg på at det er to mennesker som passer sammen. Det er riktig at dette ofte er tilfellet. Men er det slik at et menneske kun har ett annet menneske som er den rette for en?
La oss se litt matematisk og logisk på dette. Hvis det kun var et menneske den enkelte kunne være lykkelig sammen med, ville lykkelige forhold være svært sjeldne. Tenk bare hvor liten del av tilgjengelige mennesker her i verden som du faktisk treffer og enda mindre blir kjent med. Heldigvis er det slik at mange er svært lykkelige sammen med en partner.
Men det er også slik at de fleste kunne blitt lykkelige også sammen med et annet menneske. Da kan det også tenkes at vedkommende kan like og trives sammen med begge/alle disse menneskene samtidig. Med tanke på at mange mennesker er bifile er utallige kombinasjoner teoretisk sett mulige. Og da mener jeg mulige med tanke på lykkelige samliv.
Det viktigste er imidlertid den enkeltes mulighet til å styre disse sidene ved sitt liv. Hvem man ønsker å bo sammen med angår egentlig ingen andre enn de som deltar i slike samboerskap. Eller rettere sagt, det er de som deltar som bør ha bestemmelsesretten. Myndighetene bør på ingen måte blande seg bort i dette gjennom ulike reguleringer og forbud.
