Ingen bok har i moderne tid betydd så mye for liberalismens anerkjennelse som Robert Nozicks klassiske bok fra 1974. Innen Nozick publiserte sitt store verk ble liberalismen, og da spesielt i akademiske kretser, regnet som gammeldags uten relevans. Riktignok begynte Friedrich Hayek å bli anerkjent, og det samme gjaldt Milton Friedman. Ayn Rand og Murray Rothbard hadde også betydelige tilhengerskarer, men ble regnet som sære ekstremister av mainstream akademikere.
Publisert som lørdagskronikk
Nozick endret synet på liberalismen blant mange mennesker, nå måtte den tas på alvor, og kunne ikke avfeies uten videre slik som tidligere. Dette skyldes delvis Nozick som person. Han var tidenes yngste professor i filosofi ved Harvard Universitetet i USA, et av verdens mest prestisjefylte universitet. Ikke bare stod han nå frem som liberalist, eller libertarianer som det heter i akademiske kretser, hans liberalisme var også av den ekstreme typen. Gjennomslagskraften skyldes imidlertid også innholdet og kvaliteten på Nozicks bok. Det er umulig å gi boken full rettferdighet i en kort kronikk som dette, men jeg vil likevel prøve å vise til en del av de viktigste sidene ved denne klassikeren.
Spennende lesning
Anarchy, State, and Utopia er spennende og original bok. Nozick tenker mange nye tanker og kommer med en rekke nye vinklinger. I motsetning til de fleste som prøver å skjule svakhetene i sine teorier, gir Nozick oss hele pakken. Han er ofte sin sterkeste kritiker.
Boken er en salig blanding av formell filosofisk diskusjon og kule og tankevekkende eksempler. Den underholder og utfordrer både den allmenne leser og en allerede overbevist liberalist. En rød tråd går igjennom hele diskusjonen men Nozick foretar ofte digresjoner og disse kan være like spennende og stimulerende som hovedlinjen.
Komplisert begrunnelse for staten
Inntrykket mange har av Nozicks bok er at den først og fremst argumenterer mot John Rawls og den moderne velferdsstaten. Dette er en sannhet med store modifikasjoner. De første 150 sidene er viet en diskusjon om hvordan en stat i det hele tatt kan legitimeres. Dette er det mest grundige forsøket på å tilbakevise individualistisk anarkisme som jeg har lest. Sammenlignet med Nozicks drøftelse blir andre liberalisters behandling av samme problemstilling ofte stående som direkte patetisk.
John Lockes klassiske begrunnelse for staten er at den skapes av innbyggerne fra en naturtilstand gjennom en felles politisk kontrakt. Andre tar staten mer eller mindre for gitt ut som en moralsk nødvendighet.
Nozicks innfallsvinkel er annerledes, han tar riktignok utgangspunkt i en naturtilstand uten stat, men den skapes ikke gjennom en kontrakt. Den vokser frem ved hjelp av det han kaller «invisible-hand»-mekanismer. Jeg skal spare dere for detaljer angående dette, viser til en artikkel jeg skal skrive for neste nummer av Nyliberalen, det svenske tidsskriftet. Denne delen av boken der han behandler anarki kontra minimumsstaten er den filosofisk sett vanskeligste delen av boken, en del av resonnementene og diskusjonene er svært kompliserte og krever mye av leseren. Jeg mener forresten at begrunnelsen faller igjennom på viktige områder.
Kant og argumenter mot nyttefilosofi.
Ofte er imidlertid de tilhørende argumentene svært gode. Etter min mening er noe av det Nozick prøver på å forene deler av Locke og Immanuel Kants teorier. Han mener nyttefilosofi må avvises fordi den ikke tar hensyn til at vi er selvstendige mennesker som alle har sitt eget liv å leve. Likeledes argumenterer han for at en stat som behandler mennesker som midler for politiske mål og ikke som mål i seg selv er umoralsk.
Staten må være liten
Selv om Nozick anerkjenner at en stat kan være rettferdig, betyr det ikke at alle stater er rettferdige. Han argumenterer kraftig mot at den kan være større enn en minimumsstat. Det er her han på mange måter er på sitt beste, og da i sin kritikk av Rawls som jeg skal komme tilbake til.
Et eksempel kan være hvordan han analyserer skatt og dens vesen. Skatt er ikke bare en form for tyveri, den innebærer også tvangsarbeid for menneskene. La oss anta at du har lyst til å ta kjæresten med på kino for å se en film. De to billettene vil koste 120 kr, og hvis du har en sådan timelønn, vil du være nødt til å jobbe i én time for å betale for disse to billettene. Dersom du derimot skattlegges med 50%, er du nødt til å jobbe to timer for den samme opplevelsen. Denne ekstra timen er i realiteten tvangsarbeid. Gjennom denne brukes individet som et middel for å tilfredsstille andre menneskers behov. Dette innebærer i tillegg et diskriminering av de som ønsker å se en romantisk film, sammenlignet med de som får samme glede av bare å sitte og se på solnedgangen. Hvorfor skal de som må ha en film, og ikke bare en solnedgang, for å få en fin kveld, være nødt til å jobbe dobbelt for dette?
En rettferdighetsteori
Det er en vanlig oppfatning at det frie marked og tilhørende herligheter er økonomisk effektivt, men dessverre urettferdig. Nozick mener derimot at liberalismens styrke er at den er rettferdig. For vise dette lager han en rettferdighetsteori. En historisk tilegnelsesteori. Denne teorien har tre ledd som må oppfylles for å gi en rettferdig fordeling:
1) Den som opprinnelig skaper noe, har rett til det.
2) Dersom man overfører eiendom gjennom en frivillig transaksjon fra en tilstand som var rettferdig, vil den nye tilstanden også være rettferdig.
3) Dersom noen urettmessig tar noe fra noen andre, må dette tilbakeføres til de opprinnelige eierne for å gjenopprette rettferdighet.
Måten Nozick argumenterer for denne teorien er minst like imponerende som teorien selv, litt forandret og fornorsket kan det fremstilles slik: Han ber deg tenke deg en fordeling, en hvilken som helst fordeling. Alle ha sin del. Så gir jeg en hundrelapp til en venn av meg. Men hvis den opprinnelige fordelingen var rettferdig må jo den nye være urettferdig. Så må hundrelappen tvangsoverføres tilbake til meg for å oppnå rettferdighet. Men er det egentlig slik? Nei, svarer Nozick. Hans poeng er at enhver fastsatt fordeling vil forskyves som en følge av menneskers frivillige handlinger. Av denne grunn finnes det ingen fast rettferdig fordeling som kan settes opp en gang for alle. For å finne ut om en fordeling er rettferdig, må man se på om den er blitt til på en rettferdig måte uten noen form for overgrep og rettighetskrenkelser. I følge denne teorien kan det således være rettferdig at noen er rike og andre er fattige, alt avhenger av hvordan de har fått det de har.
John Rawls og hans teori
I 1971 utgav John Rawls boken A Theory of Justice som regnes som den viktigste boken innen politisk filosofi i vårt århundre. Her begrunner han det som kan karakteriseres som en form for sosialliberalisme. Rawls teori er for komplisert til at den kan oppsummeres kort på en veldig god måte. Det er imidlertid spesielt to sider ved den som er sentrale som Nozick argumenterer mot og som kan kommenteres rimelig kort. Rawls argumenterer for at mennesker gjennom en hypotetisk kontrakt kan bli enige om en fordeling av det han kaller primærgoder. Nozick mener at Rawls tar goder for gitt, omtrent som manna fra himmelen. Goder eksisterer ikke bare slik at de er klare for fordeling ut fra et mønster. De er skapt av mennesker og det er allerede knyttet rettigheter til dem i det de skapes. Skaperen har en rett til produktet, og det tilhører ikke fellesskapet til fordeling.
For å få til en rettferdig kontrakt mener Rawls at den må skje på rimelige vilkår, folk må ikke vite om de vil være f.eks. rike eller fattige når de bestemmer seg for hvordan fordelingen skal være. For å unngå dette trekker Rawls ned et uvitenhetens slør over forhandlingssituasjonen. Sløret har mange lag og skal fjerne menneskers kunnskap om en rekke forhold ved deres liv. Det er tilfeldig hvorvidt man er født rik, hva slags mål man har, hvilke naturlige anlegg man har og hav slags samfunn og generasjon man blir født inn i.
Nozick reagerer på at man skaper en urealistisk og tenkt situasjon og argumenterer kraftig mot dette. Hvis det er tilfeldig hva slags rikdom man har, og dette skal fordeles, hvorfor skal ikke det samme gjelde med naturlige anlegg? La oss anta at man har to personer, en blind og en med synsevne, og den blinde kan få synet igjen ved at man transplanterer hornhinnen til den seende. Hvorfor skal man ikke gjøre dette midt i livet, spør Nozick. Hvorfor skal ikke også dette fordeles ut fra Rawls tankegang. Nozick poeng er at det er forskjell på å ha fortjent noe og ha rett til det. Kanskje har jeg ikke fortjent mine seende øyne, men jeg har rett til dem , og de skal ikke være til felles fordeling.
En visjon og Nozick i ettertid
I siste delen av boken fremstiller Nozick en visjon, en utopi for hvordan et libertariansk samfunn vil være. Meningen er å vise hvordan dette samfunnet ikke bare er rettferdig, men også godt å leve i for menneskene.
Vanligvis legges det vekt på at Nozick har endret syn og ikke lenger liberalist, spesielt fra sosialdemokrater som ikke intellektuelt ærlige nok til å ta argumentene på alvor. Det er riktig at Nozick har endret syn og moderert seg en del. Hvor mye er vanskelig å si. De siste 25 årene har han skrevet mindre enn 20 sider med politisk filosofi, så det er umulig å vite nøyaktig hvor mye han har endret syn. Dette er imidlertid ikke særlig relevant, Anarchy, State, and Utopia er like relevant uavhengig av om Nozick fortsatt mener det. En bok må vurderes ut fra innholdet og ikke ut fra hvem som er enige i innholdet.
La meg avslutningsvis gjøre oppmerksom på at boken ikke egner seg som innføringsbok, den er til tider vanskelig. For den som vil sette seg litt dypere inn i spennende ideer er den imidlertid velegnet. Jeg skal holde et foredrag om Nozick på Blindern 21. september og det anbefales å komme på dette, hvis du lurer på noe eller vil vite mer. I etterkant av dette foredraget vil FRIdemokratene opp en studiesirkel der vi gjennomgår boken i fellesskap. Dette vil være åpent for alle interesserte, tidspunkt, antall ganger og hyppighet er ennå ikke fastsatt, men det vil bli både spennende og stimulerende. Jeg vil lede studiesirkelen og den anbefales for de som vil sette seg litt inn i Nozick tanker, noe de absolutt er verdt. Det vil bli lagt ut info fortløpende om studiesirkelen på FRIdemokratenes hjemmesider: http://www.fridemokratene.no.
