Jeg mener det er veldig viktig med religiøs toleranse og respekt for andre menneskers personlige livssyn. Det hender imidlertid at jeg blir bekymret for religionens enorme gjennomslagskraft. Det ble jeg da jeg så på TV2-nyhetene i går.
Der omtalte de veksten i frikirkelige miljøer i Norge. Man kunne se mange mennesker i en sal, i skikkelig halleluja-stemning. Ikke det at jeg har noe imot slikt. Tankene gikk bare til hvor lett det virker som om folk lar seg rive med at ulike karismatiske bevegelser.
Jeg har jobbet med å spre frimarkedlige ideer i flere år nå, godt funderte og gjennomtenkte synspunkter. Det er heller ingen tvil om at liberalistiske ideer får stadig større gjennomslag. Sammenlignet med religiøse ideer derimot virker det som om vi står på stedet hvil.
Enhver liten kristen menighet kan skaffe seg like mange nye sympatisører i løpet av en uke, som det blir nye tilhengere av kapitalisme i løpet av måneder. Proporsjonene her skremmer meg virkelig. Markedet har uten tvil gjennom bl.a. handel hevet menneskers levestandard til det enormt høye nivået vi har i mesteparten av verden i dag. Religionens bidrag til å gjøre folks liv materielt bedre er i beste fall empirisk tvilsom.
Likevel lar folk seg mye lettere overbevise i religiøs retning fremfor i den retning jeg ønsker at de skal gå. Hvorfor? Enten er det noe fundamentalt galt en eller annen plass, eller så har mennesket et svært grunnleggende behov for noe å tro på.
