I dagens VG kan man lese om 31 år gamle Per Erik Krogstad som ikke får transplantert et hjerte på grunn av mangel på organer. Han har fått avslag på søknaden sin på grunn av for dårlig sjanse for vellykket suksess. En ting er at man skal søke om slikt, men det skal vi la ligge i dag.
Vi vil i stedet fokusere på mangelen på organer til transplantasjoner. I gårsdagens utgave av Dagsavisen var det et førstesideoppslag om at det søkes etter frivillige donorer blant skoleelever. Dette er den klassiske sosialdemokratiske løsningen. Noen skal gi gratis, og noen skal få gratis, og byråkratiet skal fordele. Resultatet er køer, og at folk dør på grunn av mangel på organer.
Men det finnes en meget enkel løsning på dette. Det finnes nemlig etterspørsel etter organer, og da kan markedet løse problemet. Og metoden for å øke antall tilgjengelig hjertedonorer, er å heve prisen man betaler for hjerter. Betal folk for deres organer. Hvis jeg kunne få utbetalt 50 000 eller kanskje 100 000 kr, markedsprisen er vanskelig å finne uten et reelt marked, for å ofre mine organer når jeg dør, ville jeg gladelig gjort dette med en gang. Jeg er ikke sikker, men jeg tror det er forbudt med salg av organer i Norge, det er i hvert fall ikke vanlig praksis.
Dersom man begynte med dette, ville man få nok av donorer, og Per Erik Krogstad ville få den operasjonen han trengte. Men da må man la markedet komme til, det nytter ikke med en appell til folks omtanke for andre mennesker. Nei, det er mye mer effektivt å benytte seg av folks sunne økonomiske egeninteresse. La folk selge hjertet sitt!
