Nettavisen melder at 1/3 av medisinerstudentene ved Universitetet i Oslo er positive til aktiv dødshjelp i sluttfasen av dødelig sykdom. Det er dobbelt så mange som blant legene.
Så kan man lure på om dette er en bra utvikling. Jeg er i tvil. Det er nemlig slik at det her er snakk om i sluttfasen ved dødelig sykdom. Når slikt inntreffer, skal man kunne velge å gi aktiv dødshjelp. Men er dette egentlig holdbart? Jeg tror ikke det er riktig at samfunnet definerer tilfeller der aktiv dødshjelp skal være lov.
Det er nødvendig å kutte ut forbeholdet om at dette kun skal gjelde under visse slike forhold. Aktiv dødshjelp bør tillates i alle tilfeller der den enkelte ønsker dette. Hver enkelt bør ha rett til å selv om de ønsker å leve eller å dø, og få lov til å ta en beslutning som tillater aktiv dødshjelp, helt på subjektivt grunnlag.
Aktiv dødshjelp bør være en naturlig del av folks rett til fritt å inngå frivillige kontrakter med relevans for sitt eget liv. Hvis et menneske ønsker å dø ved et annet menneskes hjelp, og dette mennesket er villig til å drepe vedkommende ut fra disse kriteriene, er dette en privatsak som bør være opp til dem å avgjøre.
Aktiv dødshjelp bør dermed være tillatt i alle tilfeller der man frivillig blir enige om dette, og kun i slike tilfeller. Aktiv dødshjelp bør imidlertid ikke tillates ut fra snille samfunnskriterier. Nyttehensyn bør ikke bestemme om folk bør få leve eller dø.
