Helseminister Dagfinn Høybråten sier at det kan komme en innskjerping av loven, og utelukker ikke et totalforbud mot røyking på utesteder.
Her har man et klassisk eksempel på en interessekonflikt. Det enkelte menneske har rett til å gjøre helseskadelig ting slik som å røyke. Likeledes har ikke-røykere rett til å ikke bli utsatt for passiv røyking.
Løsningen innen politikken er den klassiske: Den sterkestes rett seirer. Enten er det slik at røyking er tillatt, slik ikke-røykerne lider. Eller så er det slik at røykemotstanderne vinner og røyking blir totalforbudt. Tidligere har røykerne hatt makten, men nå har styrkeforholdet gradvis endret seg. I begge tilfeller blir resultatet galt.
Det er i slike tilfeller at privat eiendomsrett viser sin store styrke. Den løser slike konflikter på en måte som respekterer begge syn. Det blir ganske enkelt den som eier den aktuelle eiendommen som bestemmer om røyking skal være tillatt. Dette er en desentralisert og god løsning. Jeg bestemmer i mitt hjem og du i ditt hjem. Likeledes bestemmer den enkelte cafè eller pubeier om røyking skal være i tillatt i vedkommendes lokaler.
På den måten reduseres konfliktene til offentlige og statlige bygninger, der vi alle påtvinges èn løsning som uansett vil ramme noen. Løsningen på dette er å privatisere mest mulig statlig virksomhet, slik at eiendomsrettens sivilierendes mekanismer også kan fungere der.
