Har du noen gang tenkt over hvor viktig handel faktisk er for menneskene?
Viktigheten av at mennesker bytter med hverandre er uendelig stor.
Publisert som lørdagskronikk
Forestill deg hvordan det ville bli i en moderne verden dersom alle plutselig ble forbudt å bytte noe med noen andre. Hvert menneske ville bli tvunget til å produsere alt han trengte selv. Det store kaos, det totale sultedød som ville ramme mesteparten av menneskeheten og den tilbakevendingen til en primitiv tilværelse for den gjenværende håndfull med mennesker, kan man lett forestile seg.
Vi er alle mennesker avhengig av andre mennesker for å overleve på vårt materielle nivå. Hvordan skjer da egentlig denne enorme forbedrelsen av vår levestandard? Hva er mekanismene?
Det finnes grunnleggende sett tre metoder for å overføre ulike materielle goder mellom mennesker. Det kan skje gjennom gaver, handel og tyveri.
Gaver er hyggelig og kan være viktig i små fora slik som blant familie og venner. Men å tro at folks sinnelag er slik at dette kan sørge for velstand i en by som Oslo for eksempel, er fullstendig urealistisk.
Tyveri er en både umoralsk og uproduktiv måte å skaffe seg goder på. Istedenfor å skape noe selv, bruker en sine ressurser på å ta det andre har produsert. Tyveri gir ikke verdiskapning og kan således heller ikke ha medført den velstanden vi har i dag.
Da gjenstår handel som den store velsignelse. Og det er den! Det er mange fordeler med handel. Den kanskje viktigste er at alle tjener på den!
Alle tjener på handel
Handel har den fordelen at begge parter tjener på det. Handel er lønnsomt selv om den ene parten er flinkere enn den andre til å produsere alt, bare det er en relativ forskjell. Teorien om komparative fortrinn beviser dette.
La oss anta person A og person B. De arbeider i en dag av åtte timer. I løpet av èn time kan A produsere enten 5 kg mel eller 3 kg salt. B kan produsere enten 1 kg mel eller 1 kg salt i løpet av en time. Hvis de produserer hver for seg, uten handel, vil A etter åtte timer ha 30 kg mel og 6 kg salt, og B 6 kg mel og 2 kg salt. Tilsammen blir dette 36 kg mel og 8 kg salt.
La oss isteden anta at A kun produserer mel og B kun produserer salt. Etter åtte timer vil det være produsert 40 kg mel og 8 kg salt. Dette er like mye salt som før, men fire kg mel enn tidligere. Gjennom en handel kan A bytte 8 kg mel mot 6 kg salt. Resultatet blir at begge får 2 kg mer mel enn før og like mye salt som tidligere. Begge har tjent på handelen.
Et viktig poeng i denne sammenhengen: Vi forutsetter her at begge bytter frivillig, handel er nemlig frivillig bytte, hvilket er det som skiller det fra tyveri. Denne frivilligheten sikrer at ingen av partene taper. Hvis de gjorde det, ville ikke handelen skjedd. Handel i et fritt marked sikrer altså begge parter en fortjeneste.
Dette er det som gjør at spesielt de fattige og svake har fordel av handel. Gjennom handel er det ikke slik at de blir utnyttet av de rike. Tvert om, det er spesielt i det frie marked de svake får fordelene ved produksjon fordi det gagner de sterke å bytte med dem.
Handel har gjort verden rik
Hvis man tar mange nok små skritt i riktig retning, kommer man til slutt veldig langt. Det er dette som er skjedd gjennom handel. Milliarder av mennesker har holdt på med dette i hundrevis av år, og vi er blitt stadig rikere.
Det er viktig her å huske på at mennesker også forbruker det de handler til seg. Handel er et virkemiddel, men rikdomsøkningen kan ledes tilbake til produksjon. Det er produksjonen som skaper verdier. Og grunnen til at verden blir stadig rikere er i bunn og grunn at folk generelt sett har en tendens til å skape litt mer enn de forbruker. For å produsere trenger mennesker de riktige incentiver. Handel skaper gode incentiver.
Handel er en nødvendig forutsetning for avansert produksjon. Uten handel ville man bare kunne produsert en brøkdel av det man gjør i dag. La oss bare ta den pcen jeg sitter og skriver på nå. PCer er viktige for å øke produksjonen, uten den ville f.eks. liberaleren.net ikke eksistert. Men jeg kan ikke lage pcen min selv, og det kan heller ikke mesteparten av alle de andre menneskene som sitter rundt i verden og skriver på en nå. Vi er alle avhengig av at noen selger oss slike.
Vi er altså avhengig av handel for å ha en pc. Det samme kan man stort sett si om alt vi har av ulike ting og tang: tv, bøker, lys i taket, telefon, cder o.s.v. Vi har kjøpt alt sammen av noen. Handel har vært involvert i stort sett alt vi har av materielle ressurser her i verden.
Men hva er drivkraften for dette? Det er vilje til å skape og ønske om profitt. Bli rikere og ha mer. Dette er en sterk kraft i mennesket og gjennom handel i et marked kommer den alle til gode. Handel er noe alle tjener på og så lenge egeninteressen får arbeide innen et marked, har den gigantiske positive ringvirkninger.
Hvordan fungerer da markedet og handel? Handel skjer spontant uten noen som helst styrende hånd. Markedet er summen av utallige små individuelle handlinger som ingen har oversikt over. Priser sender ut signaler om hva mennesker ønsker, og andre mennesker reagerer på disse incentivene. Til sammen får vi alle de goder vi har i dag. Desentralisert handel har gjort verden rik!
Handel er rettferdig
Det er aspektet av frivillighet som gjør handel rettferdig og moralsk god. Hver enkelt velger selv om hun vil delta i handelen eller la være. På den måten sikrer man både at begge parter tjener på handelen og at den enkelte beholder verdigheten som selvråderett gir.
La oss kort vurdere alternativet. Et system basert på tyveri og tvang. I et slikt system, skjer det ingen produksjonsøkning. Man fordeler innen dette systemet en fastsatt kake. Og da kan man spørre seg: Hvem er den beste og mest effektive tyven? Den sterke eller den svake? Svaret burde være opplagt!
Markedet med handel og privat eiendomsrett er måten å hindre at den sterkestes rett råder og at den fattige blir utnyttet av de rike. Markedet og handel sørger for at alle blir rikere. Og resultatetet ser vi i de deler av verden der man har tillatt rimelig fri handel. Vi har oppnådd en rikdom våre forfedre knapt kunne drømme om.
Hvis man bare åpner opp for fullstendig frie markeder og lar handel skje fullt og helt, vil verden oppleve en rikdom vi knapt kan drømme om.
