I følge en artikkel i dagens Dagbladet vil Forbrukerrådet at organisert svartebørsalg av billetter til kultur- og sportsarrangementer skal bli forbudt. Slikt salg skal liksom gå ut over forbrukerne.
Det de glemmer er hva svartebørssalg egentlig representerer. Svartebørssalg kommer som en følge av gal prising fra arrangørers side. Det er en selvregulerende markedsmekanisme. Således er det bra.
La meg ta et eksempel jeg hørte for noen dager siden. En jeg kjenner hadde kjøpt billetter til en Bruce Springsteen konsert for 400 kr. Han hadde vært heldig, og regnet med at svartebørsprisene nå var langt over tusenlappen. Grunnen til dette var at det var mange flere som var villig til å betale 400 kr enn det det var billetter til. Så markedet økte prisen.
En sunn og god markedsrefleks på feilaktig prising fra arrangørenes side, svartebørshandel kalles det. Springsteen-billettene burde kostet 800 kr, eller kanskje 1500 kr, hva vet jeg, i utgangspunktet. Det er vanskelig å på forhånd vite helt riktig pris. Og arrangører bommer som regel. Da er det bra at det finnes driftige personer og firmaer som distribuerer billettene videre til de som faktisk verdsetter dem mest, og er villig til å betale for det.
Svartebørshandel er markedets metode for å slå tilbake den sosialdemokratiske holdning at ting skal prises så lavt at alle skal ha råd til det. Hvis det er mange som ønsker noe, bør prisen gå opp slik at de som er villige til å betale minst ikke får produktet.