I dag er det visstnok verdens miljødag. I Oslo merkes det ved at bilen forbys i sentrum. Men det er også andre ting som skjer, det er blant annet masse arrangementer for barn. Fokuseringen på miljøet er ofte en måte å snike inn sosialismen bakveien på.
Man kan ikke lære barna direkte at offentlig styring er bra, derfor sniker man det inn som en del av «vitenskaplig» miljøundervisning, i kampanjer på skoler, i tv og så videre.
La meg ta et eksempel. Gjenvinning av ressurser. Det skapes en illusjon av at vi må resirkulere flasker og tilsvarende av hensyn til jordas knappe ressurser. De som ikke gjør det, er «miljøsnikere» som det heter i reklamen.
Det er riktig at det alltid eksisterer knapphet på ressurser. Vi ønsker oss mer enn det som finnes. Det er dette som er utgangspunktet for faget økonomi. Men at det dermed er riktig med offentlig resirkulering, er helt feil. Markedet regulerer dette på en utmerket måte selv.
Hva skjer når noe blir mer knapt? Prisen øker! Og dette sender signaler til markedet. Resultatet er at 1) Man bruker mindre av ressursen, 2) Eksisterende ulønnsomme ressurser blir lønnsomme, 3) Man stimulerer leting etter nye ressurser, 4) Man starter resirkulering og 5) Man leter etter substitutter.
Det siste er spesielt viktig. På syttitallet, dengang telefonledninger var av kobber, advarte man mot hva som ville skje dersom alle kinesere skulle få telefon. Optiske fibre løste det problemet.
Markedet regulerer ressursknapphet helt utmerket og mye bedre enn offentlige alternativer. Men er det dette barna lærer?
Nei, de lærer at man må resirkulere alt, offentlig betalt, gjennom økonomisk ulønnsom innsats. Eksempler er glass og papir som visstnok er veldig viktig å gjenbruke. Vel, glass lages av sand, og der er det jo ikke noen mangel. Og papir, det lages av trær og det er en vanlig økonomisk ressurs.
Hvis man bruker vanlig økonomisk tankegang på papir, så medfører påtvungen resirkulering lavere etterspørsel etter tømmer. Det senker prisene og reduserer de økonomiske incentivene til bønder om dyrke skog. Altså motsatt virkning av det man ønsket!
Det som trenger resirkulering, ordnes allerede av markedet. F.eks. resirkuleres tannlegesølv, fordi det er økonomisk lønnsomt.
Markedet løser slike problemer, og det burde barna lære. Dessverre lærer de det motsatte, og kommer ut av skolen overbevist om at offentlig styring og resirkulering er nødvendig.
Pass på barna dine! Lærererne og barne-tv gjør det ikke.
