Bjørn Stærk har blogget siden nesten før det fantes noen navn på fenomenet. Fra tastaturet hans kommer det skarpe kommentarer, enten det handler om film, politikk – eller at Liberalerens redaktør ikke har fulgt med i timen hva angåer sosiale medier de siste årene. Stærk mener Document.no er langt mer interessant enn rosabloggerne.
NRKs analysesjef Kristian Tolonen har kommentert en undersøkelse om at blogger blir lest av mange, men skrives av få. Det hevdes at blogger er et tenåringsfenomen. Liberaleren har snakket med norske bloggere ingen vil oppfattet som typiske rosabloggere, om blogging, sosiale medier – og om at rosabloggerne stjeler oppmerksomheten. Idag presenterer vi bloggernes grand old man; Bjørn Stærk.
– Hvor lenge har du blogget?
Siden februar 2001.
– Hva fikk deg til å begynne?
En amerikansk journalist jeg leste på den tiden, Ken Layne, startet et bloggeksperiment for å dekke en eller annen hendelse. Det så gøy ut. Kjapt. Enkelt. Jeg kjedet meg, så jeg startet en selv. Så gikk jeg lei, men startet en ny en etter 11. september. Den varte litt lenger.
– Du hadde tidligere en annen blogg. Hvorfor la du ned den bloggen?
Jeg har hatt flere blogger, men jeg vet ikke om jeg akkurat har lagt dem ned, de har bare gått over i nye former. Det største skiftet var da jeg gikk lei av hele bloggteknologien og gikk tilbake til å legge ut artikler som håndkodete HTML-sider. Som denne. Så gikk jeg tilbake til bloggteknologien igjen, men for å gi meg selv en utfordring, og for å komme Back To The Roots med korte, kjappe innlegg, laget jeg en grense på 256 ord per innlegg. Det har jeg holdt meg til siden, og så legger jeg heller de lengre tekstene andre steder.
– Er du privat eller personlig på bloggen? Og hva er isåfall forskjellen?
Jeg er lite personlig, og når jeg er det, har jeg tenkt nøye gjennom hva jeg slipper ut. Blogging, som all annen skriving, er en opptreden, det er ingen grunn til å vise alt.
– Vil du karakterisere hovedbloggen din som først og fremst en blogg om film?
Filmer, bøker, og linker til de lengre artiklene jeg skriver andre steder. Filmbloggingen har jeg mye moro med. Det er ekstra moro fordi jeg mistenker at ingen av leserne mine er det minste interessert i å lese korte oppsummeringer av filmer fra 1950-tallet. Det er befriende å ha noe gøy å skrive om som ikke blir lest, som avveksling fra alt det Viktige.
– Du har tidligere skrevet om politikk/samfunnsaktuelle temaer. Er det aktuelt å blogg mer om slikt fremover?
De siste månedene har jeg skrevet mer om samfunnsaktuelle temaer enn på lenge. I aviser, tidsskrifter, osv. Hvorfor har det noe å si om det er «blogg» eller ikke? Fokuset ditt på «blogg» her tror jeg er misforstått. Blogger er ikke viktige lenger. Bloggen har tatt et skritt tilbake, og er nå bare en av mange teknologier under paraplyen «sosiale medier». Og sosiale medier er bare en del av et større mediebilde. Blogger er en kjekk måte å publisere tekster på. Men det gir ikke mening lenger å ha en identitet som blogger.
– Er du opptatt av lesertall?
Lite. Jeg har skrevet ting som har blitt lest av mange, og ting som har blitt lest av ingen. Det har ulike fordeler og ulemper. Hvis du vil skrive for mange er du veldig begrenset i emner og stil. Hvis du skriver for få kan du gjøre akkurat hva du vil, som å skrive en kort og usaklig anmeldelse av en tsjekkisk film fra 1954. Det beste er å kunne variere.
– Hvordan forholder du deg til respons på bloggen i form av leserkommentarer?
Det er null respons på Max256-bloggen. Responsen kommer på Facebook. Det er bare større nettsteder som har aktive kommentarfelter.
– Har du en bevisst policy når det gjelder å lenke?
Forstår ikke helt spørsmålet.
– Hva inspirerer deg til å skrive en bloggpost?
Akkurat Max256-bloggen er grei sånn, jeg har evigvarende «serier» gående slik at jeg slipper å vente på inspirasjon. Gamle filmer, bøker. Hvis jeg leser jeg en bok, så skriver jeg om den. Enkelt og greit.
– Er blogging for deg et overskuddsfenomen eller hvordan vil du karakterisere bloggingens plass i din hverdag?
Jeg vil karakterisere bloggen som en av mange teknologier hvor jeg i blant trykker Send, Publish, Enter, e.l. Alt flyter over i hverandre, og skillet mellom nett og ikke-nett er uklart. Framtiden er fantastisk, er den ikke?
– Hvordan markedsfører det du skriver. På Twitter, Facebook eller på andre måter?
Jeg bruker Twitter, Facebook, og attpåtil Google+ til å markedsføre det jeg skriver. Vanskelig å si hva som har mest effekt, bortsett fra at det ikke er Google+. 😉
– Du blogget for Dagbladet i forbindelse med 2009-valget. Fikk det noen følger for den vanlige bloggingen din?
Nope.
– Hvilket forhold har du til såkalt rosablogging?
Et forhold preget av total mangel på interesse, både for rosabloggerne, og for spørsmålet om hvordan man skal forholde seg til de. I den grad jeg mener noe, er det at det generelt er hyggelig når folk finner sammen på en fredelig måte om emner de er interessert i, hva det nå enn er, og uansett teknologi.
– Har blogging noen betydning i samfunnet eller samfunnsdebatten?
Spørsmålet er for teknologisentrisk. Er document.no og minervanett.no blogger? Har det noe å si? Hvis du ser på sosiale medier som helhet, så spiller de nok en rolle. De har skapt en sfære hvor de profesjonelle mediene flyter over i amatørmedier, og profesjonelle skribenter møter amatørskribenter. Blogging er en del av dette, men det står litt i bakgrunnen.
– Er de tradisjonelle mediene flinke nok til å bruke blogger, eller synes du de er nedlatende til fenomenet?
Jeg vet ikke hvorfor tradisjonelle medier skal bruke blogger. En blogg er en publiseringsmekanisme. Nettavisene har massevis av publiseringsmekanismer. De bruker det til å legge ut artikler hver eneste dag. Å lage enda en publiseringsmekanisme og kalle det «blogg» blir litt meningsløst.
Når det gjelder sosiale medier som alternativ mediesfære, så tror jeg ikke mediene er nedlatende til fenomenet, men det er aspekter av det de ikke liker, og vil holde på avstand. Skillet i dag går ikke mellom de som bruker sosiale medier eller ikke, (er det noen mediefolk nå som _ikke_ er på Twitter?), men mellom de som er nervøse for «grumset» på nettet, og de som ikke er det.
– Jeg er som deg ikke opptatt av at mediene skal bruke publiseringsverktøyet blogg, men bruke skribentene, sakene og temaene de skriver om. Vi ser at noen, som f.eks Øyvind Strømmen – og Vampus – nå løftes inn i tradisjonelle medier som kommentatorer. Spørsmålet mitt gjelder dermed mer i hvilken grad mediene tør/bør gå utenfor sine egne rekker (som i tilfellene Strømmen og Vampus) og hente inn nye stemmer?
Ja, mediene bør lete etter nye stemmer. Men et sted å begynne er å få et mindre nevrotisk forhold til «grumset», «trollene» osv. Det virker som det er mange sarte sjeler i Norge, både i etablerte mediemiljøer og i de sosiale, som er redde for ukontrollerte debatter.
– Synes du de vanlige mediene er for opptatt av rosabloggerne og deres inntjening fremfor andre typer bloggere?
Er de? Jeg blar forbi kjendisoppslag, og egentlig det mest annet jeg ikke er interessert i. Mediekritikk blir kjedelig i lengden. På ett eller annet tidspunkt må man spørre seg: Hvorfor skriver jeg enda en sak om noe teit noen medier har gjort, når jeg kan bruke tiden på å lese en god bok i stedet?
– Kan man måle betydningen av blogging?
Vet ikke. Et annet spørsmål: Er det noe poeng?
– Hvilke blogger(e) leser du selv?
Mange små og store, men den mest interessante bloggen – og mediet forøvrig – i Norge akkurat nå er Document. Det er fryktelig mye kos i medie-Norge, og kosen brer seg ut over den utvidete mediesfæren i sosiale medier. Document står på utsiden og hytter med nevene. Det er ikke alltid vakkert, men det er interessant.
– Har du noen formening om hvordan fenomenet blogging vil utvikle seg?
Det er allerede temmelig uviktig. Det vil alltid finnes enkle webpubliseringsløsninger for amatørskribenter. Om man vil kalle det «blogg» vet jeg ikke, men det har ikke noe å si. Det som teller er den mediesfæren blogger har blitt del av. I dag kaller vi den «sosiale medier». I morgen er kanskje også det ordet meningsløst.
– Er vanlige medier flinke nok og kreative nok til å bruke bloggere?
Jeg ser stadig vekk gamle bloggere flytte over i de etablerte mediene. Men prosessen er relativt treg. «Blogg» er ikke det viktige her. Mediene burde ikke lete etter «bloggere». De burde lete etter nye skribenter som har noe interessant å si, slik de alltid har gjort det. I dag finner du en del av disse i blogger. Men teknologien er ikke viktig.
– Er det aktuelt for deg å blogge i forbindelse med jobben din, eller er det en uaktuell kobling?
Jeg har startet (og lagt ned) flere blogger i forbindelse med jobben min som programmerer, men de er totalt uinteressante for de som kjenner meg fra andre sammenhenger.
Men la meg til slutt snu på det, og stille et spørsmål tilbake til deg: Hvorfor formulerer du disse spørsmålene som om de siste seks årene med teknologiske endringer ikke har skjedd?
Liberalerens redaktør må beskjemmet innrømme at en tanke om å løfte frem andre enn rosabloggerne gjennom en egen serie på Liberaleren, og samtidig forvente at disse bloggerne som løftes frem har tenkt dype tanker om (ikke bare) blogging men også forholdet mellom tradisjonelle medier og nye medier (blogger, twitter, Facebook etc) kanskje er for mye forlangt. Men Stærks svar viser at han faktisk har tenkt – og mener mye om disse temaene. Og får det frem, selv om mine spørsmål kanskje var både forhastet og dårlig formulerte.
Det er klart at jeg i spørsmålene kunne fokusert mer på sosiale medier som fenomen, og mindre på blogger/blogging. På samme måte som med Document og Minerva er det vanskelig å definere Liberaleren som en spesifikk blogg. Jeg oppfatter «blogg»-begrepet som noe mer personlig enn de nevnte plattformene.
Mitt svar over, ble sendt Stærk, men er også mitt svar på hans avsluttende spørsmål.
