Sentralstyremedlem i FrP og ordførerkandidat i Trondhjem, Kristian Dahlberg Hauge tar ifølge Adresseavisen til orde for at Norge kan ta imot flere flyktninger. Han mener at det ikke er dekning for å si at norske verdier er truet av innvandring.
Nestformann Per Sandberg mener derimot at ordbruken i partiprogrammet er helt grei, og at selv om innvandringen pr idag ikke truer norske verdier kan det bli slik på sikt – hvis ikke innvandringspolitikken legges om.
VG har også gjengitt Dahlberg Hauges synspunkter.
Sandberg utdyper i Adresseavisen: «- Hvis Norge ikke får på plass en god innvandrings- og integreringspolitikk vil vi også møte utfordringer som vi ser i våre naboland. Vi har tendensen til at man har bygd et utenforskap i forhold til høy arbeidsledighet kriminalitet og mottak av sosiale ytelser. Dette er et resultat av at vi ikke har stilt stor nok krav, og derfor må vi advare mot en utvikling som vi ser i våre naboland, som Sverige og Danmark og også England.»
Dahlberg Hauge mener på sin side at både Tybring-Gjedde og Per Willy Amundsen har spisset budskapet i partiets politikk unødig mye: » Det er naturlig at Tybring-Gjedde tar selvkritikk. Den kronikken han skrev i Aftenposten, er ikke noe partiet stiller seg bak. Også innvandringspolitisk talsmann Per-Willy Amundsen har sagt ting han ikke burde. Vi må bli mer presise. Snakker vi om ekstreme islamister, er det dem vi snakker om, ikke muslimer som tar del i samfunnet på samme måte som vi andre.»
Med andre ord fortsetter FrP’ere landet over å vingle i innvandrings- og integreringspolitikken. Noen, som Tybring-Gjedde tar selvkritikk for sprogbruk, men ikke for politikken. Andre, som Kent Andersen, Carl I. Hagen og Per Sandberg står fast på både retorikk og politikk. Andre går lenger, og kritiserer Ap direkte for å være medansvarlige for massakren og bombeattentatet – på grunn av innvandringspolitikken.
De dyreste – de rette å ta imot?Men la oss se nærmere på at Dahlberg Hauge mener det kan være naturlig å ta imot flere flyktninger – avhengig av situasjonen i verden omkring oss.
Jeg har skrevet det før på Liberaleren, og gjentar det gjerne:
Det er forskjell på innvandrere. Hva de kommer fra og hvorfor de kommer. Derfor er det også stor forskjell på hva som kreves for integrere dem som kommer.
Flyktninger og asylsøkere rømmer fra noe, ikke til noe. De ser mot hjemlandet mens de kanskje motvillig må forsøke å slå rot et helt nytt sted. Kanskje håper de i det lengste å kunne dra tilbake til hjemlandet. Når forholdene endrer seg. Da er det ikke sikkert det er så fristende å slå for dype røtter der man for øyeblikket må være.
Noen kan ikke returneres – uten at de fyller kravene hverken til asyl eller opphold. Så lenge de ikke får en slags midlertidig løsning som gjør at de kan jobbe, evt. få opplæring i sproget etc så blir dette også problematisk.
De som i utgangspunktet er innstilt på jobbe og skikke seg vel, er arbeidsinnvandrere. Men som kjent har Norge vært stengt for arbeidsinnvandring siden 1975. Unntaket er Norden og EU/EØS. Og Maria Amelie.
Naturligvis skal Norge ta sine internasjonale forpliktelser alvorlig, slik Dahlberg Hauge sier. Men samtidig må det være et mål at integreringsapparatet er klar for oppgaven. Og mye av integreringspolitikken til hans eget parti går ut på at Norge ikke er gode nok på integrering. Da kan det jo ikke være noe poeng i å ta imot flyktinger? Som er de dyreste og vanskeligste å integrere.
Arbeidsinnvandring, derimot. Hvis FrP gjør som Høyre og Venstre og sier ja til dette – og samtidig bidrar til å få en bedre integreringspolitikk, da har man det som mange vil ynde å kalle en «bærekraftig» politikk på området.
Samtidig er arbeidsinnvandring i tråd med liberalismen som ideologi; søken efter lykke.
Noe å tenke på, Dahlberg Hauge?
