Til tross for at Norge har en næringslivsfiendtlig regjering, ser mange kommunepolitikere og rådmenn fordeler med å konkurranseutsette tjenester.
En undersøkelse fra NHO, viser at 3 av 4 ordførere og rådmenn ser fordeler ved å konkurranseutsette tjenester.
180 ordførere og 170 rådmenn svarte og 279 kommuner er representert i undersøkelsen, som ble gjennomført siste halvdel av juni og første uken i juli 2010. Det er Analysebyrået Perduco som har gjennomført undersøkelsen.
Med så stor støtte til konkurranseutsetting, er det merkelig at kommunesektoren ikke benytter konkurranseutsetting i langt større grad enn det som er tilfellet.
Liberaleren minner om at det er forskjell på konkurranseutsetting og privatisering:
Konkurranseutsetting: At noe som tidligere har vært en offentlig produsert vare eller tjeneste (et monopol) i fremtiden også kan produseres av private. Det offentlige etterspør en vare eller tjeneste.
I praksis innebærer dette at et (politisk) organ (forhåpentligvis) lager en liste med krav til kvaliteten på tjenesten, og så lyser ut en konkurranse.
Private (bedrifter eller ideelle organisasjoner) kommer så med et tilbud, der de viser hvordan de vil løse oppgaven i forhold til kravene, og til hvilken pris.
Et offentlig organ (ikke nødvendigvis politisk) velger så hvilken tilbyder som har det mest troverdige tilbudet. Det er ikke noe krav at man skal velge den billigste.
Finansieringen er fortsatt offentlig. Dette betyr at det ikke er den enkelte brukers lommebok som avgjør kvaliteten på tilbudet.
Privatisering: At det offentlige (stat, fylke, kommune) ikke har ansvar for verken å finansiere eller produsere en vare eller tjeneste, og heller ikke har noe ansvar for at en vare/tjeneste i det hele tatt blir produsert.
Hvis du har behov for denne varen eller tjenesten må du selv både betale for den, og finne noen som vil lage den.
Forutsetning for mye lavere skatt er en effektiv offentlig sektor.
