Antall private helseforsikringer er seksdoblet siden 2003, skriver Dagbladet. Vi får et klassedelt helsevesen, og det er urettferdig sier tenketanken Manifest Analyse, som ledes av kommunisten Magnus Marsdal. Politikerne gir folk en følelse av frykt og av skam. Frykt for ikke å få behandling, skam over å leve på offentlig støtte.
Manifest Analyse presenterer sin rapport «Klassedelt helsevesen?» her.
Den venstreorienterte tenketanken forklarer den store veksten først og fremst med skattefritaket som Bondevik II-regjeringen innførte for private helseforsikringer. Et skattefritak som den rødgrønne regjeringen fjernet.
Manifest Analyse mener altså veksten i private helseforsikringer er et problem. Ifølge dem er det et problem innen problemet at nøkkelpersonell og ledere forsikres, fremfor risikogrupper blant alle de ansatte.
Slik oppsummerer Manifest Analyse:
«STRIDENS KJERNE
Rapporten «Klassedelt helsevesen?» dokumenterer at påstanden om at privat forsikring reduserer offentlige ventelister er en myte. Kjernen i striden om privat helseforsikring er følgende:
Er det bedre at bedriftsledere bestemmer hvem som skal prioriteres i helsekø enn at fastlegene gjør det?»
Politikerne har skapt problemet – og efterpørselen
John F. Kennedy sa noe slikt som at «vi har ikke annet å frykte enn frykten». Og frykt er nettopp hva Stortinget har skapt. Folk frykter å havne i helsekøer. De frykter å gå utenfor arbeidslivet i lange perioder mens de venter på nødvendige operasjoner. De frykter smerter og depresjoner som følge av lidelsen de venter på å bli operert/behandlet for, og kanskje også for at rehabiliteringen skal gi ytterligere tid utenfor arbeidslivet.
Hvordan har politikerne skapt denne frykten? Ved ikke å prioritere helsevesenet godt nok. Når folk hver dag kan lese om helsekøer, om feilbehandling, om overarbeidede ansatte i helsevesenet, og om profesjonskamp – ja, da er det ikke rart at folk føler frykt. Frykt for om man vil få nødvendig behandling – når man trenger det, istedenfor flere måneder senere.
Politikerne skaper også en følelse av skam. De aller fleste nordmenn er stolte av jobben de gjør. Nordmenn har et sterkt eierskap til jobben. Venstresiden ønsker jo at folk skal definere seg gjennom jobben, med sitt sterke fokus på at alle som kan skal ut i lønnet arbeid. Men når folk blir gående og heve sykepenger mens de venter på operasjon/behandling, eller blir uføretrygdet på grunn av så lang ventetid at man blir helt/delvis ufør av lidelsen man har. Folk skammer seg over å leve på andres bekostning når de vet at de kunne gjort en god jobb og bidratt til skattefinansiert velferd istedet.
Politikerne har skapt problemet med at folk ikke har tilstrekkelig tillit til det skattefinansierte offentlig eiede og drevne helsevesenet. Ved å snakke mye om at helse skal prioriteres, men uten å gjøre det, oppstår køene, og frykten. Det er et velkjent problem i den sosialdemokratiske samfunnsorden; politikerne bruker pengene dine på så mange ting samtidig at ingenting blir gjort skikkelig. Istedenfor å gjøre noen få oppgaver bra, gjøres mange oppgaver mindre bra.
Skattefritak – litt avlat
Bondevik II-regjeringen innførte skattefritak for private helseforsikringer. Dette er både et godt og et dårlig tiltak samtidig. Bra fordi folk og bedrifter får anledning til å prioritere egne penger på egen helse, uten å bli straffet for det.
Bra, fordi folk som trenger behandling/operasjon får dette uten nevneverdig ventetid. Bra fordi disse folkene kommer raskt ut i arbeid, og ikke belaster trygdesystemet i særlig grad.
Samtidig er det dårlig, fordi politikerne vet at akuttproblemer blir løst, men det store problemet; at pengene dine spres på så mange oppaver samtidig at de viktige oppgavene – som helsevesenet – ikke blir tilstrekkelig prioritert.
Politikernes dobbeltmoral
er også et interessant fenomen i denne debatten. Selv politikere som mener at det skattefinansierte helsevesenet skal ha monopol på å gi folk operasjon og/eller behandling, benytter seg av private løsninger når de får egne behov. Men at vanlige folk eller bedrifter skal gjøre det sammen, det går tydeligvis ikke an. Det er dobbeltmoral. Den stinker. Mener du at andre skal stå i helsekø får du gjøre det selv også. I solidaritetens navn. Som en konsekvens av egne standpunkter og egen ideologi.
Venstresidens straffemetoder
Det er ingen overraskelse at den rødgrønne regjeringen fjernet skattefritaket. Ingen skal kunne «kjøpe seg ut av køen». Alle skal lide i kø. Uansett hvor viktig man er for sin arbeidsgiver, eller arbeidsgiveren er for samfunnsøkonomien.
Samtidig skal det ikke være lov «å tjene penger på helse». Helseforetakene skal derfor ikke bruke private helsetilbud for å redusere køene til de offentlige sykehusene. Med andre ord skal folks lidelser i kø forlenges, av ideologiske grunner. Forstå det den som kan.
Ideologi: Egne penger på egen helse
De pengene du har tjent er dine egne. Du har forhandlet om prisen på egen arbeidskraft og kompetanse. Du har byttet til deg lønn og andre ting for å gjøre en jobb for en annen. Av dine egne penger har du betalt skatt. Blant annet for at du skal få helsebistand når du har behov for det. Men staten har brutt sin del av det som kalles samfunnskontrakten. Du får ikke de tjenestene du har behov for når du har behov, men når statens tjenesteprodusenter (sykehusene) har tid og kapasitet.
Efter at skatten er betalt har du noen kroner igjen av dine egne penger. De kan du i prinsippet disponere som du vil. Men så enkelt er det ikke. Du kan ikke kjøpe hva du vil hverken utenfor eller innenfor landets grenser. Det gjelder både varer og tjenester.
Hvis du ønsker å prioritere egen helse med de pengene du har igjen når du har betalt den skatten som politikerne bruker for å finansiere statens påtatte ansvar for din helse, så sier altså Magnus Marsdal og den rødgrønne regjeringen at dette bør du i solidaritetens navn ikke gjøre.
Mitt spørsmål er: Hvorfor ikke? Er det så ille at du betaler for en helseforsikring, når staten likevel ikke kan gi deg de tjenestene innenfor dette området som du allerede har betalt for over skatteseddelen?
Er det verre å bruke penger på helseforsikring enn å bruke det på vitamintilskudd, helsekost eller tilsvarende enn å bruke pengene på cola, potetgull, sjokolade og DVD-filmer?
Hvorfor er det så ille å oppmuntre folk til å ta større ansvar for eget liv? Hvorfor er det så ille at du bruker litt penger på egen helse, når staten likevel har tatt det den mener den skal ha av pengene dine?
Politikerne har skapt et problem de ikke klarer å løse. Dermed har de skapt følelser som også kan skape flere helseproblemer. Men istedenfor å være takknemlig for at privatpersoner og bedrifter løser politikerskapte problemer, blir politikerne istedet sure. Vi skal vær så god ha tillit til politikerne og til staten.
Den dagen politikerne prioriterer helse som statlig ansvar på en skikkelig måte, så reduserer de behovet for private helseforsikringer. Men behovet blir ikke helt borte. For noen vil alltid føle et ansvar for selv å løse egne problemer, eller for å være «føre var». Ta ansvar for hva som kan skje i fremtiden, ved å tegne forsikringer. Vi gjør det jo med bilen, boligen, våre barn, og oss selv.
Private helseforsikringer er positivt. Både for å løse et eksisterende problem. Og som et uttrykk for at folk tar ansvar for egen helse.
Torbjørn Røe Isaksen kkommenterer den statlige ekspertens manglende uavhengighet av Manifest Analyse.
