NRK og Nettavisen viser idag hvordan du hele tiden overvåkes, ved hjelp av basestasjoner. Nettavisen skriver: «Denne listen har fram til nå vært hemmeligholdt, både av forretningsmessige årsaker, og ikke minst av hensynet til den nasjonale sikkerheten.» Det er Miljøklagenemden som sørger for at oversikten nå blir offentlig. Hemmeligholdet er lovstridig. Nettavisen påpeker at EU vil utvide overvåkningen.
Basestasjonene over hele Norge brukes til å kartlegge dine bevegelser. Informasjonen som lagres bidrar til at alt du gjør i vår elektroniske hverdag sørger for at myndighetene får vite hvor du er, hvem du snakker med, hvor du handler (med bankkort). Bevegelsesmønster, forbruksmønster og kontaktnett kan fortelle ganske mye om deg.
Nettavisen skriver: «Den viser svært grafisk med hvor stor nøyaktighet myndigheter kan vite hvor du befinner deg til enhver tid.
Mobilnettet vet til enhver tid på hvilken basestasjon din mobiltelefon er tilkoblet til enhver tid, og teleselskapene vet med ganske stor nøyaktighet hvilke områder en basestasjon dekker.
Informasjon fra mobilnettet til Telenor var med på å få en fellende dom i Baneheia-saken.
Lagres av mobiloperatørene
Denne informasjonen blir lagret i en kortere periode av mobiloperatørene. Det finnes dommer i Norge der personer har blitt dømt for innbrudd i hus etter at bevis fra mobiloperatører har blitt presentert for retten. Det har også blitt brukt som bevis i drapssaker, som f.eks. etter dobbeltdrapet i Baneheia i Kristiansand.
Påtalemyndigheten har med andre ord hatt mulighet til å gå tilbake i tid og bevist hvor enkeltpersoner har befunnet seg fordi de har gått rundt med mobilen i lomma.»
EU vil overvåke deg mer – med datalagringsdirektivet
Nettavisen skriver: «Fra nyttår i år var Norge i utgangspunktet pålagt å implementere det såkalte datalagringsdirektivet i Norske lov. Dette er et direktiv som blant annet sier at informasjon om hvor du befant deg når du ringer eller sender melding – eller blir ringt til eller mottar melding – eller for den saks skyld er koblet til internett med mobilen – skal lagres i 6–24 måneder. Hensikten er at politiet skal kunne benytte denne informasjonen i sin etterforskning av kriminalitet.
Les også: Hva er datalagringsdirektivet?
Dette direktivet ble ikke innført fra nyttår fordi Norge ventet på en juridisk avklaring, som for lengst har konkludert med at Norge må implementere direktivet. Regjeringen har derimot vært helt stille rundt dette temaet siden.»
Datalagringsdirektivet – politikernes unnfallenhet
Nettavisen har intervjuet Per Inge Østmoen i Elektronisk Forpost Norge, om datalagringsdirektivet, og folks manglende bevissthet rundt den stadig økende overvåkningen og registreringen av våre hverdagslige sysler:
«Tror politikerne knebler debatten
– Det er ingen som vet statusen på datalagringsdirektivet enda. På politisk hold så liker man det ikke, og man ønsker ikke å ha noen debatt rundt det, fordi det kan skape problemer rundt EU hvis befolkningen skaper et stort press, mener Østmoen.
– Folk flest ønsker ikke datalagringsdirektivet, men politikerne tør ikke å si nei til den store enheten som EU er, konkluderer han.»
Intet fokus på bloggstafetten
Artikkelen, som er skrevet av Magnus Blaker har intet fokus på hvilke partier som har vedtatt å si nei til direktivet – om nødvendig ved å bruke EØS-avtalens reservasjonsrett. Blaker skriver heller ingenting om den bloggstafetten som ble startet for snart 3 dager siden, og som nærmer seg 100 deltagere. Bloggstafetten vil som kjent få partiene – og ikke minst regjeringen – til å fortelle før valget hva de mener om direktivet; skal det bli en del av norsk lov eller ikke?
Jeg har sendt Magnus Blaker i Nettavisen en epostmelding, og gjort ham oppmerksom på bloggstafetten. Det finnes nok av informasjon om hvilke partier som mener noe (Venstre, SV, FrP, KrF, Rødt), og hvilke partier som ikke har forpliktende vedtak (Ap, Høyre, SP). Det er liten tvil om hva som bør være den naturlige oppfølgningen i Nettavisen, av dagens artikkel om overvåkningen som EU vil utvide.
