Nettavisen har idag lansert en ny versjon av sin partitest, én måned før planen. Grunnen er de mange innspillene redaksjonen har fått, også fra Liberaleren. «Nå er 21 nye spørsmål lagt til i valgtesten etter innspill fra privatpersoner, foreninger, partiene og journalistiske krefter. I tillegg er 27 spørsmål justert med vekting og tekstmessig innhold.» Liberaleren så seg nødt til å ta testen en gang til – med utgangspunkt i svarene gitt 25.juni.
Innledende spørsmål:
Fylke: Akershus
Hva stemte du sist: Venstre
Hva har du tenkt å stemme ved årets valg: Venstre.
Alder: 31- 50
Kommentar: Spørsmålet om hva man har tenkt å stemme ved årets valg bør ha alternativet «vet ikke». Merk at Rød Valgallianse/Rødt og Kystpartiet er blant de små partiene utenfor Stortinget som er spesifisert blant alternativene. Her kunne også spesifiseringen inkludert f.eks Demokratene, som såvidt vites stiller liste i alle fylker.
Konkrete spørsmål:
1. Synes du færre skal betale toppskatt av sin inntekt?
Mitt svar: Ja.
2. Bør det være aldersgrense for familiegjenforening gjennom ekteskap?
Mitt svar: Nei, vi har 18års aldersgrense for ekteskap i Norge.
3. Synes du det bør innføres karakterer fra 5.klasse i barneskolen?
Mitt svar: Ja.
4. Hvis du skulle prioritert, hva hadde du valgt?
Mitt svar: Utbygging av tog/buss-tilbud.
Merk: Nettavisen har ikke tatt Liberalerens kommentar til følge: «Men det bør også være et alternativ som sier “begge deler”, eller “ingen av dem”.»
5. Bør biblioteker ha ting som cd, dvd og dataspill til utlåns?
Mitt svar: Nei.
6. Hva mener du om Norges engasjement i Afghanistan?
Mitt svar: Vi bør trekke våre militære styrker ut av landet.
7. Hva er din mening om oljeleting og utvinning utenfor Lofoten og Vesterålen?
Mitt svar: Det bør det ikke åpnes for.
8. Bør staten eie mer eller mindre i norske bedrifter?
Mitt svar: Mindre.
9. Hva mener du om sykelønnsordningen?
Mitt svar: Den bør opprettholdes som idag.
Merk: Nettavisen har ikke tatt Liberalerens kommentar til følge: «Mitt primære svar ville vært å stramme den inn, og gjøre det til et privat ansvar å forsikre seg mot sykdom, og bære kostnadene ved helseforringende livsførsel. Men dette svaralternativet finnes ikke.»
10. Bør kontantstøtten videreføres?
Mitt svar: Nei.
11. Bør Norge opprettholde importvern for norsk landbruk som idag?
Mitt svar: Nei.
Merk: Spørsmål 12 er endret. Spørsmålet lød: Bør den kristne formålsparagrafen i skolen fjernes?
Mitt svar: Ja.
Nå er spørsmålet: Bør skolen ha en kristen formålsparagraf?
Mitt svar: Nei.
Kommentar: Jeg har ikke skiftet mening, svaret innebærer samme meningsinnhold. Burde kanskje hatt et «vet ikke»-alternativ.
13. Bør kongedømmet avvikles?
Mitt svar: Ja.
14. Hva er din holdning til private sykehus?
Mitt svar: Vi bør åpne for mest mulig private tilbydere.
15. Hva mener du om fylkeskommunen?
Mitt svar: Fylkeskommunens oppgaver bør overtas av kommunene og staten.
Merk: Nok en gang er mitt primærsvar utelatt; at private bør overta alle eller deler av oppgavene.
16. Hva er viktigst for deg?
Mitt svar: Det bør åpnes opp for flere alternative soningsformer.
17. Bør det være lov med reklame for politiske partier på TV?
Mitt svar: Ja.
18. Bør det innføres pressestøtte for nettaviser?
Mitt svar: Nei, vi bør avvikle/redusere pressestøtten.
19. Bør det være økt bruk av kjønnskvotering i Norge?
Mitt svar: Nei.
20. Bør avgiftene på tobakk og snus settes ned?
Mitt svar: Nei.
Merk: Liberalerens kommentar er ikke tatt til følge: Her burde kanskje svaralternativene utvides til å “opprettholdes som idag”, og “nei til særavgifter overhodet”.
Merk: Spørsmål 21 er endret. Spørsmålet lød: 21. Bør det være lov med eiendomsskatt i Norge?
Mitt svar: Nei.
Nå er spørsmålet: Skal norske kommuner ha muligheten til å innføre eiendomsskatt dersom de ønsker det?
Mitt svar: Nei.
22. Bør vi ha lukkede asylmottak?
Mitt svar: Nei.
Merk: Spørsmål 23 er nytt: Skal staten kunne pålegge fylkene å ha karakterbaserte opptak i skolen?
Mitt svar: Nei.
Begrunnelse: Dette handler om de videregående skolene. Det bør være mulig å innføre opptaksprøver, ferdighetsprøver, og intervjuer. Blant annet. Dette forsøkte Høyre, FrP og Venstre å innføre – for en en begrenset del av plassene – fra og med opptaket til skoleåret 2003/04. Det var frivillig for den enkelte skole å gjennomføre forsøk med tilleggskriterier. Ingen skoler benyttet seg av dette, til tross for at det var ment å imøtekomme dem som var skeptiske/negative til rent karakterbasert opptak. I forbindelse med et forlik mellom Høyre og Ap noen år senere ble denne muligheten fjernet.
Elever som har svake karakter fordi man har vært i en klasse/gruppe med uheldig sammensetning, fordi man er kommet på kant med faglærer, eller fordi man ikke har fått individuell oppfølgning, kan gjennom opptaksprøver, ferdighetsopptak eller intervju gis en mulighet til å vise at man kan bedre enn hva karakteren fra grunnskolen viser.
Merk: Spørsmål 24 er omformulert: Spørsmålet lød: Hva er din mening om private skoler?
Mitt svar: Det bør bli flere private skoler.
Nå lyder spørsmålet: Hva er din mening om privat organiserte skoler (friskoler)?
Mitt svar: Det bør bli flere private skoler.
Begrunnelse: retten til å velge skole er en naturlig rettighet for foreldre og elever. Man skal kunne velge bort skoler som er gamle og slitte, med lærere som mangler oppdatert kompetanse, eller har dårlig elevmiljø. Er (så godt som) alle skoler offentlig eiet og drevet, er valgfriheten ikke reell.
Selv om man mener det er en offentlig oppgave å sikre grunnleggende utdannelse, kan dette gjøres gjennom finansiering, konsesjonsbetingelser for skoledrift, og for kontrollordninger.
25. Synes du at det skal være forbudt med salg av nye bensinbiler fra 2015?
Mitt svar: Jeg er imot forbudet.
26. Bør det være avkorting av pensjon for folk over 67 år som jobber?
Mitt svar: Nei.
27. Hva mener du om straffer for bruk av narkotika?
Mitt svar: Vi bør i større grad se på alternative reaksjonsformer
Merk: Her kunne svaralternativene vært flere, som avkriminalisering – eller legalisering.
28. Bør Norge være medlem av NATO?
Mitt svar: Ja.
29. Bør NRK-lisensen avvikles?
Mitt svar: Ja.
30. Hva bør man gjøre med bidrag til norske filmer?
Mitt svar: De bør reduseres.
31. Hva passer best med din mening?
Mitt svar: Jeg mener det private bør løse flest oppgaver.
Merk: Her mangler fortsatt svaralternativene for dem som hverken er sosialister eller liberalister.
32. Hvis du skulle prioritert bruk av midler ville du gitt penger til:
Mitt svar: Byene.
33. Hva er du mest enig i?
Mitt svar: Det er viktigst at flest mulig får et tilpasset tilbud.
34. Bør det bli lettere for bedrifter å ha midlertidig ansatte?
Mitt svar: Ja.
35. Bør Norge gi mer bistand til andre land?
Mitt svar: Nei, vi bør gi mindre.
Merk: Her er svaralternativene i utgangspunktet nyanserte. Imidlertid bør det utvides med alternativet: Staten bør gi mindre.
36. Hva er din holdning til norsk EU-medlemskap?
Mitt forrige svar: Jeg er imot.
Mitt nye svar: Vet ikke.
Begrunnelse: Jeg er såpass 50/50 at jeg godt kan svare «vet ikke» her. Dessuten er saken ikke viktig for meg.
Merk: Spørsmål 37 er endret. Spørsmålet lød: 37. Hvilken av disse sakene mener du er viktigst de neste fire årene?
Mitt svar: Større valgfrihet for alle.
Nå lyder spørsmålet: Hva er viktigst for deg?
Mitt svar: Skattelette.
Begrunnelse: Alternativet er Økt offentlig velferd. For det første er alternativene dårlig formulert. Det burde vært «beholde mer av egne penger gjennom redusert skattenivå» eller «mer skattefinansierte velferdsordninger». Skattelette betyr at du og jeg får prioritere pengene våre på det vi mener er viktig. Vi slipper at naboen vår fordi han/hun sitter på Stortinget forteller deg og meg hva som bør være viktig for oss.
Spørsmålene som kommer nedenfor er nye.
38. Er det en offentlig oppgave å jevne ut lønnsforskjeller mellom menn og kvinner?
Mitt svar: Nei.
Begrunnelse: Svaret mitt kunne også vært «dette må partene i arbeidslivet finne ut av selv». Jeg ville byttet ut ordet partene med «arbeidstager og arbeidsgiver». Lønnsdannelse bør være individuell, basert på den enkeltes kompetanse, arbeidsoppgaver, innsats og resultater. Lønn bør naturligvis ikke ha noe som helst med kjønn å gjøre.
39. Hva mener du om formuesskatten?
Mitt svar: Den bør fjernes.
Begrunnelse: Jeg kunne ikke svare «den må gjøres mer rettferdig», fordi jeg mener det rettferdige ligger i mitt svaralternativ. Men sosialistene vil mene noe helt annet med rettferdighet. Jeg mener det ikke er rettferdig å beskatte opparbeidet formue, fordi formue vitner om fornuftig forvaltning av midler, samt vilje til å ta risiko. Alternativet «formuesskatten er viktig for å fordele godene rettferdig» er helt meningsløs. Alternativet handler imidlertid om prinsippene skattesystemet er bygget opp på: De som ikke forvalter midlene fornuftig og har vilje til risiko mener det er urettferdig at andre har klart å opparbeide seg en formue. Er det rettferdighet at noen tilraner seg det jeg har bygget opp og tjent? Mitt svar er et rungende nei!
40. Bør vi innføre et statstilskudd for nydyrking av jord?
Mitt svar: Nei.
Begrunnelse: Landbruksvirksomhet er næringsvirksomhet. Staten skal hverken subsidiere næringer eller bedrifter, eller bedrive konkurransevridning gjennom støtteordninger.
41. Synes du at pornolovene bør skjerpes i Norge?
Mitt svar: Nei.
Begrunnelse: Det er litt uklart hva Nettavisen mener med spørsmålet. Er det hva det er lov å omsette av pornografi og hvordan? Isåfall er svaret nei. Grunnen er en blanding av ytringsfrihet og næringsvirksomhet.
42. Synes du at stipender og garantilønn til kunstnere bør kuttes?
Mitt svar: Ja.
Begrunnelse: Kunstnere bør leve av sin virksomhet de som andre. Om det er ved salg, sponsing eller en langsiktig avtale med f.eks en bedrift eller institusjon av en eller annen type. Her kunne nok et alternativ være at ordningene bør vurderes/strammes inn, eller utvides.
43. Hva er din holdning til overføringer til landbruket?
Mitt svar: Den bør sies opp, og overføringene stoppes.
Begrunnelse: Med «den» menes antageligvis landbruksavtalen. Alternativene er at dagens løsning er god, eller at systemet bør revideres men ordningen med støtte opprettholdes. Mitt syn er at landbruksvirksomhet er næringsvirksomhet og ikke bør reguleres med subsidier eller konkurransevridende ordninger.
44. Bør ikke-komersiell fildeling av musikk være lov?
Mitt svar: Nei.
Begrunnelse: Et skikkelig vanskelig spørsmål. På den ene siden føler jeg sterkt for eiendomsrett. Også kunstnere har eiendomsrett til sine verk, enten det er CD’er, musikk eller bøker. På den annen side viser teknologien at det nå er mulig å begå tyveri i stor skala. Bøker har en ordning der kopiavtalen regulerer at jeg som bokkjøper ikke kan begynne å kopiere en bok og selge videre efter at jeg har kjøpt den. Når teknologien er kommet dithen at massive tyverier er mulig, bør bransjen se på andre løsninger for omsetning. For eksempel synes jeg det er helt greit at en forfatter lar være å utgi en bok som lydbok, fordi sjansen for tyveri og tap av potensielle inntekter er større hvis den også utgis som lydbok. Her burde man nok ha et «vet ikke»-svaralternativ.
45. Bør undervisning i sidemål være valgfri?
Mitt svar: Ja.
Begrunnelse: Spørsmålet er en gammel klassiker i norske skolevalgdebatter. Jeg mener at hovedvekten bør ligge på språket du skal bruke. På lavere nivå i skoleerket er det fullt mulig å gi elevene kunnskap om sidemålet, og hvorfor det er slik (språkhistorie).
46. Bør det bygges en egen høyhastighetsjernbane mellom storbyene?
Mitt svar: Nei.
Begrunnelse: Det kan godt hende at en slik jernbane blir mer miljøvennlig enn fly og bil, men jeg frykter at det blir en skattefinansiert løsning. Her bør private investorer inn (gjerne utenlandske) hvis slike prosjekter skal realiseres. Bruk pengene på vedlikehold av veier, trafikksikkerhet (midtdeler) etc. Sørg gjerne for at mer av godstrafikken går over fra vei til bane.
47. Bør det være statlige åpningstidsbegrensninger?
Mitt svar: Nei.
Begrunnelse: Det bør være opp til den enkelte næringsdrivende å bestemme sine åpningstider, efter en vurdering av kundegrunnlaget, og om man har råd til å ha ansatte på såkalt «ukurante» åpningstider. Det er jo ingen vits i å holde åpent hvis man taper penger. Men politikere og byråkrater kan ikke sitte og vurdere skjæringspunktet mellom lønnsom/ulønnsom åpningstid.
48. I hvor stor grad bør Norge legge press på Israel i Palestina-spørsmålet?
Mitt svar: I mindre grad, og i sammenheng med press på Palestina.
Begrunnelse: Svaralternativene er helt håpløse: «I stor grad», «Til en viss grad», og «Israel trenger støtte i en vanskelig situasjon». Det siste alternativet er helt uaktuelt. Israel er den overlegent sterke part i konflikten. En fair behandling av palestinerne ville redusert viljen til voldshandlinger markant. Kun de mest fanatiske ville holdt på med terroraksjoner. Aller helst ville jeg hatt alternativet «Ikke i det hele tatt», fordi Norge ikke bør blande seg så mye inn i internasjonale konflikter.
49. Hvilken av disse påstandene er du mest enig i:
Mitt svar: Flest mulig beslutninger bør tas i min kommune.
Begrunnelse: Alternativet er «Flest mulig beslutninger bør tas sentralt». Det er mulig spørsmålet handler om lokalt selvstyre. Men alternativet burde også vært «Flest mulig beslutninger bør tas av hver enkelt».
50. Bør alle uansett inntekt få lik barnetrygd?
Mitt svar: Nei.
Begrunnelse: De rikeste har ikke behov for barnetrygd, mens de med lavest inntekt bør få beholde mer av egen inntekt. Slik kan barnetrygden avskaffes. Dermed unngår man at alle lever på alle andres bekostning, via skattesystemet. Problemet med mitt svar er at behovsprøvet barnetrygd åpner for mer byråkrati. Spørsmålet trenger bedre svaralternativer!
51. Hvem vil du helst ha som statsminister etter valget?
Svaralternativene her er de ulike partilederne for partiene som idag er representert på Stortinget. Hvis alle svarer sin egen partileder vil svarene ha liten vekt. Svaret må handle om hvilket alternativ man mener har størst troverdighet. Selv om Lars Sponheim er leder for partiet jeg er medlem av, velger jeg å svare Høyres partileder.
Mitt svar: Erna Solberg.
Begrunnelse: Regjeringsalternativet til Høyre, KrF og Venstre er mer realistisk enn alternativet med FrP alene eller sammen med Høyre.
Resultat: Du er mest enig med:
FrP
FrP: 72,2%
Høyre: 71,1%
Venstre: 65%
KrF: 44%
SV: 25,2%
SP: 22,2%
Ap:20,3%
Kommentar til resultatet: Mange gode ideologiske spørsmål i testen, men det mangler verdiliberale spørsmålsstillinger. Statskirkeordningen, den legningsnøytrale ekteskapsloven og homofiles rett til å bli vurdert som adopsjonsforeldre er ikke med. Disse spørsmålene ville ikke gitt meg FrP på topp.
Alternativ: Jeg endret ett svar. I EU-spørsmålet opprettholdt jeg svaret fra forrige versjon av testen: Imot. Det gav følgende resultat:
FrP: 70,6%
Høyre: 69,3%
Venstre: 64,1%
KrF: 44,2%
SV: 25,2%
SP: 22,2%
Ap: 20,3%
Alternativ 2: Jeg beholdt «imot»-svaret på EU-spørsmålet, og valgte «Lars Sponheim» på siste spørsmål. Da ble svaret slik:
FrP: 71,3%
Høyre: 68,4%
Venstre: 65%
KrF: 44,2%
SV: 25,2%
SP: 22,2%
AP: 20,3%
Er det da flere spørsmål jeg kunne endre svar på uten å gå på akkord med mine prinsipper? Neppe. Men jeg er åpen for innspill.
