Aftenposten omtaler idag strengere krav til nettselskapene når det gjelder lagringstid for trafikkdata; hvilke nettsider du har besøkt. I artikkelen kommer det også frem at det pågår en intern strid i regjeringen om innføringen av EUs datalagringsdirektiv i norsk lov. Det er bra at dette kommer frem i god tid før valgkampen. Så får vi se hvem som forplikter seg til å stå imot det kraftigste angrepet på personvernet siden den forrige regjeringen strammet inn antiterrorlovene.
I artikkelen står det å lese følgende: «Rødgrønn strid om EU-direktiv
Samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp) kjemper mot EU-krav om seks måneders lagring av informasjon om nettbruk, e-post- og telefontrafikk.
Dersom EUs datalagringsdirektiv skal innføres i Norge, må telefon- og Internett-trafikk lagres i minst seks måneder. Saken skaper strid mellom de rødgrønne i Regjeringen.
– Det er litt ulike vurderinger ute og går. Justisdepartementet er opptatt av det politimessige. Vi er opptatt av personvernet og det telepolitiske, selv om det selvsagt også er viktig at politiet får gode verktøy mot organisert kriminalitet. Vi frykter en utvikling i retning av «storebror-ser-deg-samfunnet», sier statssekretær Guri Størvold (Sp) i Samferdselsdepartementet.»
På SPs landsmøte tidligere iår uttalte Navarsete (som er partileder) at SP er partiet som er mest mot datalagringsdirektivet. Ja, partiet er faktisk så mye imot direktivet at de ikke engang ville nevne det i partiprogrammet sitt. I motsetning til Venstre og SV, som vil bruke EØS-avtalens reservasjonsrett ifølge deres partiprogrammer, og FrP vil ifølge et landsstyrevedtak gjøre det samme. Noe også KrFs arbeidsutvalg har vedtatt å gjøre.
Artikkelen i Aftenposten er i så måte beroligende, for det viser at SP jobber med å håndtere saken internt i regjeringen. Da må de sloss mot Justisdepartementet. Som ledes av Aps famøse Knut Storberget. Ap har, til tross for flere års strid og offentlig debatt om direktivet, fortsatt intet offisielt standpunkt om det. Pussig nok. Og heller ikke da partiet vedtok sitt program for den neste perioden på denne vårens landsmøte, fant man plass til å omtale eller ta stilling til direktivet. Liberaleren hadde en epostkampanje – som ikke førte frem. Vi var sikkert for sent ute. Men AUF bør stille seg i skammekroken. Til tross for medlem i programkomiteen – og til tross for at AUF var med på ungdomsoppropet mot datalagringsdirektivet, sørget man ikke for å prioritere denne saken i programarbeidet. Personvern står tydeligvis ikke høyt på listen over prioriterte temaer i Ap og AUF.
Direktivet må innføres – men Navarsete har ikke hastverk
kan Aftenposten videre fortelle: «I en EU-dom i februar ble det slått fast at datalagringsdirektivet er en del av EUs indre marked. EU-kommisjonens ambassadør i Norge, Percy Westerlund, sier til Aftenposten at direktivet «ganske klart er EØS-relevant». Men i regjeringskvartalet er man slett ikke like sikker på det.
– Først må vi avklare om direktivet er EØS-relevant. Deretter må vi ta stilling til om det i så fall er akseptabelt, sier statssekretær Størvold.
Siden EØS-avtalen så dagens lys i 1994, er tallet på direktiver og andre rettsakter fra EU kommet opp i mer enn 6000 – uten at Norge har reservert seg mot noen av dem.
– Jeg har ikke inntrykk av at samferdselsministeren har noe hastverk med å fremme en sak om datalagringen før stortingsvalget, sier Nei til EU-leder Heming Olaussen. Han prøver å samle «alle gode krefter» som ikke ønsker seg direktivet.»
Aftenposten dårlig orientert om motstanden
Noe som viser seg av avslutningen på artikkelen: «På Stortinget er SV, Venstre og Sp klart imot direktivet. Men skepsisen finnes også i flere andre partier, også blant EU-tilhengere i Høyre og Frp.»
Som det fremgår av Liberalerens artikkel har altså FrP et landsstyrevedtak på å bruke reservasjonsretten mot datalagringsdirektivet. I Høyre er både Kristin Clemet og Torbjørn Røe Isaksen motstandere av direktivet. Dessverre har ingen av partiene programfestet sin motstand. FrP mente tidligere iår at saken kom til å bli avklart før høstens valg. Artikkelen i Aftenposten viser at denne saken kommer til å stå på Stortingets dagsorden i neste periode. Derfor må partiene og kandidatene konfronteres med hva deres standpunkt til direktivet er, i løpet av valgkampen.
Våre lesere kan stole på at Liberaleren kommer til å følge opp denne saken fremover.
Slik Venstres nestleder Trine Skei Grande gjorde idag, ved å efterlyse Aps standpunkt.
Også Datatilsynets direktør Georg Apenes efterlyste et standpunkt, fra regjeringen.
Så lang tid som høringsprosessene om denne saken kommer til å ta, før eller efter at regjeringen har tatt sitt standpunkt, er det tvilsomt om saken blir avklart før valget. Er personvern temaet som opptar deg så sterkt at du vil la det avgjøre hva du skal stemme bør du uteske partiene om deres syn. Det gjelder spesielt Ap og Høyre.
