FrP-sekretariatet, noen dager efter valget. Geir Mo griper efter callingen. – Siv, du har fått svar fra suppa i sentrum.
NRK Dagsrevyens sending kvelden før. Nina Owing og Christian Borch titter alvorlig inn i kamera, som det sømmer seg statskanalen. – Siv Jensen inviterer de andre ikke-sosialistiske partiene til samtaler for å avklare mulighetene for en ny regjering, annonserer Borch.
– Krigen i Korea går inn i sin femte uke. Nord-Korea står 5 kilometer fra Sør-Koreas hovedstad Seol. USAs flåte nærmer seg østkysten av den koreanske halvøy, annonserer Owing.
– Statsminister Jens Stoltenberg, utenriksminister Jonas Gahr Støre og kronprins Haakon skal representere Norge i Nelson Mandelas begravelse fredag.
Kamera skifter, og fokuserer på Borch, troverdigheten selv. – Siv Jensen sendte idag invitasjon til Erna Solberg, Lars Sponheim og Dagfinn Høybråten for å starte samtaler om å danne ny, ikke-sosialistisk regjering. Jensen opplyser at når valgresultatet viser at alle fire partier må delta i eller stå bak en ny regjering for at det skal bli regjeringsskifte er det naturlig at de fire lederne møtes med blanke ark.
Borch snur seg, mot Håvard Narum. – Håvard Narum, du er politisk kommentator her i NRK. Hva vil Siv Jensen oppnå med denne invitasjonen?
Narum ser like alvorlig ut som alltid. – Hun vil vise at hun som leder for det største opposisjonspartiet tar ansvar for at landet får en ny regjering, slik hun kan hevde at velgerne har stemt for, når Jens Stoltenberg og hans regjering mistet flertallet ved stortingsvalget.
– Men Jensen vet jo veldig godt hva Sponheim og Høybråten vil svare?
– Hun håper vel at den veritable stormen alle medier, også vi i NRK har opplevd etter valget, skal gjøre inntrykk på dem, slik at de klarer å frigjøre seg litt fra landsmøtevedtakene sine. Men det spørs vel om det er Sponheims og Høybråtens velgere som har kastet seg på telefonen, eller sendt faxer og eposter til mediene. Det er nok snarere Erna Solbergs velgere, det.
Narum ser opp på Borch. Han er litt lei av å måtte repetere de samme spekulasjonene som har gått igjen de siste par årene. Han gleder seg til å få ferie.
– Tror du vi kommer til å få se de fire rundt samme bord?
– Høflighet er jo en borgerlig dyd, så jeg regner med at de kommer til å sende høflige avslag, og vise til at de kommer til å snakke med hverandre først. Erna Solberg har nok sin invitasjon klar allerede.
– Tror du Solberg kommer til å invitere kun Sponheim og Høybråten, eller vil hun forsøke å få med Jensen også?
– Solberg og hennes strateger har nok tenkt nøye gjennom hva de skal gjøre for ikke å fornærme noen av partene. De husker jo både Carl I. Hagens karakterdrap på Bondevik i 2005 og Hagens avslag på tilbudet fra Jan P. Syse om å bli «orientert» om regjeringssamtalene i 1989. FrP er største parti, og uten tvil selvbevisste. Det er ikke så relevant å fremstille dette som en reality-versjon av Tuppen og Lillemor. Snarere som et avansert parti politisk sjakk.
Narum er ikke helt fornøyd med den siste metaforen, men Borch virker fornøyd. – Takk til deg, Håvard, sier Borch og sender stafettpinnen til Nina Owing. Hun har en boblende Hans Wilhelm Steinfeld klar til å kommentere krigen i Korea.
Dagen efter, på FrP-sekretariatet. Jensen kommer ut av kontoret, og bort til Mo. Flere samler seg rundt dem.
– Jeg går ut fra at de takket nei? Jensen ser på Mo.
– Jada. Alle tre. Jeg har allerede pressemeldingen klar.
– Fint. Bare send den ut. Er studioet vårt klart?
– Det er det, sier Mo. – Färber har forberedt alt. Jeg har også klar kontaktinformasjon til enkelte folk i Høyre, som er villige til å si at Erna burde takket ja til å møte oss.
– Fint. Sett igang! Siv Jensen smiler bredt og går inn på kontoret for å vente på journalistenes henvendelser.
