Som kjent feirer Liberaleren sitt tiårsjubileum iår. I den første artikkelen i forbindelse med jubileet vender vi blikket mot nord. Helt mot nord. Til Nordkapp. Der lever og virker Liberalerens kanskje mestproduserende redaksjonsmedlem; Bjørn Magne Solvik. Han er vårt fyrtårn i nord.
Liberaleren har en liten, stabil, og enkjønnet redaksjon. Men ett er sikkert. Geografisk spredning er det ingenting å si på. Bjørn Magne Solvik, også kalt Bønna, er definitivt ikke noe distriktsalibi. Han har vært med siden starten, og er klippen Liberaleren kan støtte seg på. Uten at det er gjort noen opptelling er det stor sjanse for at nettopp Bønna er den som har produsert mest i Liberalerens snart tiårige tilværelse.
Bønna var Liberalerens andre redaktør, men fikk det daglige ansvaret for artikkelproduksjonen lenge før han formelt overtok som redaktør efter grunnleggeren; Bent Johan Mosfjell.
Bønna er en travelt opptatt mann, men stilte naturligvis opp for et intervju i forbindelse med markeringen av Liberalerens jubileum.
Når ble du redaktør?
– Jeg husker ikke, men kanskje det var i februar 2002? Tiden har gått så fort. I tillegg savner jeg ikke tiden som redaktør, men jeg er glad jeg har vært en del av dette nettstedet, sier Solvik.
Bønna var forståelig nok sliten og lei da han fikk avløsning som redaktør for tre og et halvt år siden. Han erklærte høyt og tydelig at nå skulle han ha en pause fra skrivningen. Men ikke mer sliten enn at han startet sin egen blogg, med navnet Biffsnadder. Den er dessverre tatt av nett. Bloggen var upolitisk men fikk så mange lesere at Bønna ble regelrett skremt av suksessen. Biffsnadder inneholdt mange spennende bloggposter, som bør gjøres tilgjengelige igjen. Hører du, Bønna?! Idag driver han nok en blogg, ved siden av skribentvirksomheten på Liberaleren. Bloggen utmerker seg med et både langt og markedsføringsmessig nokså vrient navn.
Du har en imponerende artikkelproduksjon bak deg i løpet av Liberalerens historie. Hvordan rekker du det?
– Det er en hemmelig. Ikke alle artiklene har vært like gode, men vi har valgt å la artiklene stå ettersom publiseringen er foretatt.
Kan du si litt om hvor du henter inspirasjonen fra?
– Inspirasjonen kommer fra forskjellige plasser, fra bøker, fra tiden som politiker, fra arbeids- og hverdagslivet. Jeg har for lenge siden oppdaget at liberalisme fungerer på de fleste felt. Det er deilig å vite.
Her kan det til leserens opplysning skytes inn at Bønna ikke er noen skrivebordsteoretiker. Han har vært lokalpolitiker både for FrP og Høyre. Han var aktiv i FrP til splittelsen i 1994 (Dolkesjø), og er fortsatt medlem av Høyre.
Bønna ble innvalgt i kommunestyret i 1991. Finnmark var i mange år et smertensbarn i FrP, rent organisatorisk. Det var sjelden det kom gode nyheter derfra. Men Bønnas braksuksess var definitivt en god nyhet i en periode som ellers ikke var spesielt lykkelig i FrP. Jeg husker også første gangen han møtte hele organisasjonen. Det var på FpUs landsmøte i 1992. På SAS-hotellet. Der Lars Erik Grønntun vant kampvoteringen om formannsvervet, efter Jan Erik Fåne. Men mange vil huske den fengende revysangen med refrenget «Bønna, Bønna, Bønna!» til en melodi av Gipsy kings, som introduserte ham. Han løp og stilte seg i det ene hjørnet, mens hele landsmøtet trampeklappet.
Hva synes du særpreget Liberaleren i din redaktørperiode?
– Vi var raske med nyhetskommentarer. Flere ganger blant de første som kom med en sak.
Noe du husker spesielt godt?
– Jeg glemmer aldri sakene vi skrev om førstegangstjenesten, da John Christian Elden ble intervjuet etter en dom i Høyesterett. Vi, hele redaksjonen, snakket med hverandre på telefon og vi jublet i kor. Den dagen glemmer jeg aldri. Verneplikten har blitt spesiell for meg ettersom jeg har sittet i fengsel og brukt mye ressurser militærsaken.
Liberalistene i Norge var flinke til å holde fanesakene høyt, både på landsmøter, i media og i programmene. Men i møtet med det virkelige livet kunne det være så som så. FpU var mot verneplikten. Altså ikke mot militærtjenesten, som mange på venstresiden. Men dessverre har det vært få vernepliktsnektere blant liberalistene. Med unntak av Bønna. Han har løpt linen ut der andre nøye seg med prat. Han kjenner systemet og risikoen til bunns. Derfor er han også en ressurs for militærnektere. Liberalerens redaksjon får ofte spørsmål om dette temaet. Og Bønna øser av sin erfaring.
Men Bønna har også et spark til dagens redaktør:
– Jeg glemmer heller aldri hintet jeg fikk fra dagens redaktør. Jeg skrev om Melkøya i Finnmark, om gass. Jeg var ganske fornøyd, selv om jeg visste at dette var en dårlig sak ideologisk. Det dukket opp en e-post i innboksen fra Pleym. Spørsmålet var om jeg snart var ferdig å skrive om gass. Jeg følte meg dum, ettersom saken skulle vært avklart på forhånd.
Her måtte den nåværende og den forrige redaktøren gå en ekstra oppklaringsrunde. For det har aldri vært min intensjon at redaksjonsmedlemmene skal føle seg dumme. Men Bønnas følelse gikk altså på at han ikke hadde avklart standpunktet sitt ideologisk med redaksjonen. Uansett står alle artikler på Liberaleren for den enkelte skribentens egen regning. Og det er høyt under taket. Også ideologisk. Få liberalister er enige med hverandre om alt. Kanskje ikke engang om det meste.
Var konkurransen fra bloggerne noe Liberaleren merket i din tid?
– Nei! Vi merket ikke konkurransen, dessverre. Konkurransen har vært sunn for Liberaleren. Jeg mener vi er bedre nå enn noen ganger før, og det er bloggerne som skal ha æren for det.
Heldigvis er vi alle enige om at konkurranse er sunt!
– Skal Liberaleren bestå i 10 nye år, er vi avhengig av sterk konkurranse, legger Bønna til.
Dét at du holder til godt utenfor hovedstaden, tror du at det har innvirkning på temaene du skriver og hvor du henter de nyhetsoppslagene fra som du kommenterer?
– Nei, jeg tror ikke det har stor betydning. Bortsett fra at jeg er en av de få liberalistene i Norge som merker hvordan det er å ha lavere skatt. Jeg bor i Tiltakssonen, og det er gunstig rent økonomisk.
Hva er Liberalerens sterke sider?
– Vi er godt skolerte i ideologi og vi har erfaring fra noen av partiene. Vi har også en stor kontaktflate innen FrP, Høyre og Venstre. Jeg bruker å si på fleip at vi vet om bråk i partiene, før bråket starter.
Litt utdypning er på sin plass her også; Tre av dagens redaksjonsmedlemmer har bakgrunn fra FrP før 1994, to av dem er idag medlem av hvert sitt parti (Høyre og Venstre), mens to såvidt vites ikke har noe partimedlemskap.
Og svake?
– Vi har vært dårlige på å fornye oss. Kanskje bør Liberaleren komme bort fra dagens verktøy og over i nettavisformat? Vi har heller ikke vært flinke til å rekruttere nye skribenter, hinter Bønna til de mange meningssterke og skriveføre liberalistene der ute.
Vi skal senere få høre hva redaksjonens teknisk ansvarlige har å si til Bønnas utfordring.
Er det typer stoff du mener vi mangler?
– Ja! Slarv om liberalister. Litt Se og Hør-aktig, men kun om liberalister. Bønna ler hjertelig. Han ler i det hele tatt både ofte og høyt. Humøret er det ingenting å si på.
Redaktøren er litt usikker på om han fleiper eller ikke. Og latteren runger sikkert ennå. På den andre siden av kloden. For når intervjuet publiseres har Bønna reist på en både lang og efterlengtet ferie. Han er allerede sterkt savnet.
