Liberaleren har utfordret meg: Hvorfor skal liberalere skal stemme Arbeiderpartiet?
Av Håkon Haugli, stortingskandidat for Oslo Ap. 
Mitt svar er følgende: Sosialdemokratiet er et frihetsprosjekt. Historisk handler det om å sikre enkeltmennesker – uansett bakgrunn – like muligheter, rettigheter og frihet. Og i 2009 står liberale kjerneverdier sterkere i Arbeiderpartiet enn i partiene som kaller seg liberale. Det er imidlertid forskjell på vår og høyrepartienes frihet: For oss er frihet uten fellesskap, uten stat, umulig. Den franske forfatteren Anatole France beskrev høyresidens (u)frihet slik: Det er like forbudt for alle ”å sove under broene, tigge i gatene og stjele brød”.
Omfavne og tøyle markedet
I Norge er vi så vant med sosialdemokrati at vi glemmer hvor kontroversielt og nytenkende det var. Da de sosialdemokratiske partiene fant sin form på begynnelsen av 1900-tallet, kjempet de en tofrontskrig som vi fortsatt ser konturene av: Mot høyrepartier som ikke så markedets svakheter og mot venstrepartier som ikke så markedets styrker. Sosialdemokrater omfavnet og tøylet markedet. Det viste seg å være en robust resept. Vår samfunnsmodell ligger på verdenstoppen både når det gjelder produktivitet og i å ha minst avstand mellom fattige og rike. I Norden er vi best på å skape og best på å dele. Det gir trygghet – og frihet.
En avgjørende forutsetning er en ansvarlig økonomisk politikk, ikke blind tro på markedet. Av plasshensyn, skal jeg ikke utbrodere, men nøye meg med å henvise til Islands kollaps. Vi behøver imidlertid ikke reise dit: I sitt program for inneværende stortingsperiode går Fremskrittspartiet inn for en fullstendig avregulering i penge- og kredittpolitikken. Partiet ville også kutte bevilgningene til Kredittilsynet. Både på kort og lang sikt gir slik ”frihet” mer reell ufrihet.
Uhistorisk og misvisende
For Arbeiderpartiet er fellesskapsløsninger en forutsetning for frihet. Et historisk eksempel er Gerhardsen-regjeringens etablering av Statens lånekasse for utdanning i 1947. At alle i Norge har krav på lån og stipend og at selve utdanningen er gratis, har bidratt til at flere generasjoner som ellers ikke hadde hatt mulighet, har fått frihet til å ta høyere utdanning.
Men vi behøver ikke gå så langt tilbake. Under fanen ”valgfrihet” innførte Bondevik-partiene kontantstøtten. At staten betaler sine innbyggere for å la være å bruke et velferdstilbud (barnehager), er et historisk paradoks. Så lenge det ikke er noe enten-eller, kan man imidlertid heller ikke snakke om valg. Inntil nylig har det vært så stor mangel på barnehageplasser at mange har hatt valget mellom kontantstøtte og kontantstøtte. For noen har reformen hatt mer drastiske konsekvenser og skapt reell ufrihet: Kontantstøtten har bidratt til å isolere innvandrerkvinner og deres barn.
I bioteknologispørsmål står Arbeiderpartiet ofte alene om å ville ta i bruk teknologi. Mens Høyre vil blåse liv i abortdebatten og utfordre kvinners rett til å bestemme over egen kropp, står Arbeiderpartiet alene om å ville likestille egg- og sæddonasjon.
Ytringsfriheten har vært mye debattert de siste månedene, og mange feil har vært gjort. Når historiebøkene skal skrives, blir imidlertid følgende stående: I 2004 sto Høyre, KRF, FRP og Venstre sammen om å forsvare blasfemiparagrafen da Arbeiderpartiet ville fjerne den. I 2009 ble den fjernet, etter forslag fra den rødgrønne regjeringen.
Likestilling mellom menn og kvinner, og mellom heterofile og homofile, er viktige liberale kampsaker. På disse områdene har Arbeiderpartiet konsekvent stått i front. Det dreier seg ikke bare om rettigheter – som lik rett til odel, ekteskap eller stemmerett – men også om praktiske løsninger. For hvor reell er kvinners frihet til å delta i arbeidslivet uten et tilfredsstillende barnehagetilbud? Og hvor liberale er politikere som ikke vil at homofile skal vurderes individuelt som mulige adoptivforeldre, men stempler hele gruppen som uegnet?
Frihet for de mange eller frihet for de få?
Frihet til å bevege seg fritt i det offentlige rom, er også en viktig frihet. Når folk tar seg til rette i strandsonen, går frihet for noen få på bekostning av frihet for mange. Mens Arbeiderpartiet ønsker et sterkere vern av allemannsretten, begrenser høyresidens frihetsprosjekt seg til å forsvare den private eiendomsretten.
Arbeiderpartiet har hentet inspirasjon både fra den pragmatiske sosialismen og fra liberale tenkere som Rawls og Mills. Tage Erlander er ofte sitert på at sosialdemokratiet skal være et dansegulv ”hvor du og jeg kan danse våre liv”. Vår politikk innebærer i siste konsekvens at vi mener at alle skal ha mulighet til å delta, uansett bakgrunn, rase, kjønn, religion osv.
Fargene på Facebook
På Facebook der det ut til at de fleste norske sosialdemokrater oppgir at de er ”liberal” eller ”very liberal” i feltet for politisk tilhørighet. Høyrefolk ser ut til å kaller seg ”moderate” eller ”conservative”. Noen er ”very conservative”. Det sier mye om hvor bevegelige merkelapper som liberal er, men det sier også noe om hvor komfortable vi sosialdemokrater er med begrepet. Vi er nok flere liberalere i Arbeiderpartiet enn i noe annet norsk parti. Du kan melde deg inn på www.dna.no. Godt valg!
Håkon Haugli er medlem av Oslo bystyre for Ap, og 7.kandidat på Aps stortingsliste i Oslo.
