Efter en gjennomgang av utkastene til partiprogram for de 7 partiene som idag sitter på Stortinget kan vi oppsummere: Kun Venstre og SV sier klart nei til at EUs datalagringsdirektiv skal bli en del av norsk lov. Og ingen nevner veto. Dette er for svakt!
Jeg har gått gjennom programutkastene til regjeringspartiene Ap, SV og SP, samt opposisjonen FrP, Høyre, KrF og Venstre. Jeg har også sendt epost til partiene ved enten sekretariatet eller programkomiteene for å forsikre meg om at det ikke er noe jeg har oversett.
Sammenlignet med det sterke engasjementet også fra ulike organisasjonsledd i de forskjellige partiene på denne tiden ifjor, er jeg ikke imponert over formuleringene som er å finne i utkastene til program.
Venstre
er dét norske partiet som har lengst «fartstid» som motstander av EUs datalagringsdirektiv, og gjentok i 2008 sin motstand – som først ble manifestert i et landsstyrevedtak 20008. . Venstre har i programutkastets kapittel «Individ og stat», underkapittel «Individets rettigheter» under punktet «personvern» følgende formuleringer:
«Venstre mener retten til å kommunisere uten overvåking er grunnleggende. Telefon- og internettrafikk må ikke kunne utleveres til politiet uten rettslig kjennelse. Politiet skal heller ikke ha adgang til avlytting uten rettslig kjennelse. Den som har blitt overvåket skal informeres i ettertid.
Derfor vil Venstre:
– At Norge skal arbeide mot EUs datalagringsdirektiv.»
Jeg har stilt følgende spørsmål til programkomiteens leder Ola Elvestuen: Har programkomiteen gjort noen vurdering av om man bør programfeste en klarere motstand, og f.eks si at man vil gå for veto – om nødvendig?
Foreløbig foreligger det ikke noe svar.
Sosialistisk Venstreparti
har i programutkastets kapittel «Fred og solidaritet» i underpunktet «Samarbeidet i Europa» følgende formulering:
«Så lenge EØS-avtalen består må reservasjonsretten tas aktivt i bruk av norske myndigheter. Særlig viktig er det å hindre at EF-domstolens mange kjennelser om avregulering av arbeidsmarkedet får effekt i Norge. SV går mot at EUs datalagringsdirektiv implementeres i Norge.»
Programkomiteens leder Audun Lysbakken har fått samme spørsmål som Venstres Ola Elvestuen: Har programkomiteen gjort noen vurdering av om man bør programfeste en klarere motstand, og f.eks si at man vil gå for veto – om nødvendig?
Lysbakken har gitt følgende svar: «Ja, det var veldig skuffende med dommen mot Irland. Det betyr at vi må trappe opp kampen. Jeg tror faktisk det finnes en reell mulighet for å vinne fram med veto her. Vi har i grunnen ikke diskutert å forsterke formuleringen. Men det er bare fordi det at vi løfter fram akkurat dette direktivet er en markering i seg selv. Det er jo en rekke andre direktiver vi også er skeptiske til. Du kan være helt trygg på at SV vil gå inn for å bruke reservasjonsretten hvis regjeringen ikke lykkes med andre måter å unngå direktivet på.»
Senterpartiet
har den statsråden i regjeringen som er ansvarlig hvis direktivet skal bli en del av norsk lov. Samferdselsminister Liv Signe Navarsete er også SPs leder. SPs landsstyre vedtok 11.april ifjor å si nei til direktivet. I SPs programutkast finner jeg følgende:
«17.4. Grunnlovsforsvar, sivil trygghet og et åpent samfunn
Personvern er viktig i et samfunn der mulighetene for overvåking og kontroll er sterkt økende. Det må settes klare grenser for hvor langt offentlige styresmakter og andre kan gå i retning av innsyn, eller kontroll med den enkelte sine gjøremål.»
Jeg stilte følgende spørsmål pr. epost til programkomiteens leder Nils Aarsæther: «Jeg finner ikke direktivet omtalt, og heller ingen strek-/kulepunkter som utdyper ovenstående tekst. Har jeg lett for dårlig, eller stemmer det at direktivet ikke er omtalt?»
Aarsæther gav følgende svar: «Hei, du har sikkert rett, og dersom det skal fremjast ei slik konkretisering i programmet må det gjerast av ein landsmøtedelegat og varslast innafor fristen som eg trur går ut ca 20. februar. Oslo SP er kanskje det fylkeslaget som vil ha dette høgt oppe, så det kan vere lurt å vende seg dit.»
Fremskrittspartiet
var et av partiene hvis landsstyre i 2008 vedtok å bruke veto mot direktivet, om nødvendig. I utkastet til program er det mer sparsomt med formuleringer. I kapittelet ”Trygghet for liv og eiendom” i utkastet til arbeidsprogram fant jeg følgende formulering: «Innbyggerne skal ha trygghet for at det offentlige ikke kontrollerer privatlivet. Vi ønsker derforå begrense bruken av overvåking med unntak av i de saker som gjelder rikets sikkerhet og alvorlig kriminalitet. Domstolene skal godkjenne bruk av overvåking.»
Jeg stilte programkomiteens leder Per Sandberg følgende spørsmål: «Er det slik at datalagringsdirektivet ikke er eksplisitt omtalt i FrPs programutkast, eller har jeg lett på feil sted i programmet?»
Per Sandberg gav følgende svar: «Direktivet er ikke eksplisitt omtalt, det er dekket under omtalte formulering.»
Kristelig Folkeparti
I 2008 vedtok KrFs arbeidsutvalg partiets syn på direktivet. I KrFs programutkast finner jeg følgende:
«Justispolitikk, politiet:
Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) har økende oppgaver i forbindelse med kriminalitet over landegrensene og overvåking mellom landene. PST trenger økte ressurser for i kunne ivareta landets interesser sett i lys av den voksende internasjonale kriminaliteten og behov for overvåkingstjenester. Nye overvåkningsmetoder må utformes slik at de ikke krenker personvernet, og overvåkning må rettes mot mistenkte, ikke befolkningen som helhet.»
Jeg har sendt følgende spørsmål til KrF: «Jeg finner ingen konkrete formuleringer om selve direktivet, selv om siste setning i ovennevnte går mot essensen i datalagringsdirektivet. Har jeg rett, eller har jeg lett på galt sted i utkastet?»
Foreløbig foreligger det ikke noe svar fra KrF.
Høyre
har flere markante motstandere av direktivet i sine rekker, bl.a Minervaredaktør og stortingskandidat Thorbjørn Røe Isaksen, og Civita-leder Kristin Clemet. I Høyres programutkast har jeg funnet følgende: «Trygge lokalsamfunn:Høyre legger til grunn at personvernet må sikres på allesamfunnsområder. Ved vurderingen av behovetfor nye etterforskningsmetoder må personvernhensyn veie tungt, ogpolitiets bruk av avlytting skal væreunderlagt rettsvernkontroll.»
Jeg sendte følgende spørsmål til Høyres programsekretariat: «Men jeg finner ingenting konkret om selve direktivet. Er det noe jeg har oversett?»
Lederen for programsekretariatet, Rune Aale-Hansen sendte dette svaret: «Det er korrekt at heller ikke det direktivet ikke er nevnt.Programkomiteen har vært opptatt av at programmet skal være konkret, samtidig skal det ikke bli for omfattende og langt. Derfor har komiteenvalgt å unngå å gå ned i enkeltdetaljer på ulike politikkområder.»
Jeg repliserte: «Takk for svar. Du vil sikkert ikke forundres over at jeg finner dette litt svakere enn ønskelig. Nå har jo ikke Høyre vært helt klare på motstand mot direktivet, men enså omfattende inngripen i personvernet som direktivet vil medføre, kanvel knapt kalles noen enkeltdetalj.»
Aale-Hansen utdypet: «Hei, neida jeg er ikke forundret. At direktivet vil bety mye, er det ingen tvil om. Og det er ikkemeningen å undergrave det poenget. Til dette med personvern er det itillegg andre store utfordringer: Sammenkobling av en rekke ulikeoffentlige registre, søkbare skattelister, registrering ved passering av bom-stasjoner osv. En del nevnes i programmet, men også for å ikke»miste» noe, er det nødvendig å finne formuleringer i programmet somstår seg gjennom hele 4-års perioden og gir klar styring på saker vi må ta stilling til både i dag, men også som vil komme inn i perioden ogsom vi ikke kjenner i dag.»
Arbeiderpartiet
brukte jeg lang tid på, saumfarte programutkastet. Uten hell. Jeg sendte derfor partisekretær og programkomitemedlem Martin Kolberg følgende spørsmål: «I Aps programutkast har jeg ikke funnet noe som helst, hverken om datalagringsdirektivet spesielt eller om personvern generelt. Er dette korrekt, eller har dere formuleringer om disse temaene? Har jeg rett og slett vært for dårlig til å lete?»
Jeg fikk svar fra utredningssekretær hos Ap, Snorre Vikstrøm. Han skrev: «Det er helt riktig at det såkalte datalagringsdirektivet fra EU ikke er omtalt i vårt utkast til partiprogram. Arbeiderpartiet har ikke tatt stilling til om vi mener at dette direktivet bør innlemmes, og vi har liten tradisjon for å programfeste den type spørsmål i våre valgprogrammer. Jeg gjør ettertrykkelig oppmerksom på at det som nå er presentert er en innstilling fra vår programkomite, og at det selvsagt kan bli endringer når landsmøtet endelig vedtar programmet den 21. april.
Det er også helt riktig at i likhet med en lang rekke andre politikkområder, er ikke personvernspørsmål gitt en en generell omtale i programutkastet. Dette er omtalt i Soria Moria-erklæringen, og Arbeiderpartiet står fullt ut inne for de formuleringer som finnes der.»
Du finner Soria Moria-erklæringen her.
Der kan du lese om følgende: «Åpenhet, offentlighet, ytringsfrihet og personvern
Det må settes klare grenser for hvor langt offentlige myndigheter og andre kan gå i retning av innsyn i, eller kontroll med den enkeltes gjøremål. Retten til likeverdig behandling i rettsapparatet og forvaltningen, og enkeltmenneskets rett til vern om eget privatliv er grunnleggende prinsipper i en rettsstat. Ytringsfriheten skal være reell, både i arbeidsliv og i privatliv. Retten til å være informert er avgjørende for muligheten folk har til å delta i samfunnsdebatten.
Personvernet kan komme i konflikt med andre formål. Regjeringen vil ha fokus på at personvernet ikke svekkes. Det må etableres ordninger som både tar hensyn til samfunnets behov for innsyn og kontroll og enkeltmenneskets rett til personvern.
Det er en utfordring for folkestyret at en rekke spørsmål av nasjonal betydning blir avgjort gjennom internasjonale forhandlinger hvor det er lite innsyn underveis, og hvor de folkevalgte kun blir forelagt muligheter til i etterkant å si ja eller nei til en framforhandlet avtale.
Regjeringen vil:
trekke Stortinget sterkere inn i prosessen under utarbeidelsen av viktige posisjonspapirer i forkant av forhandlinger med andre stater og internasjonale organisasjoner
sikre at viktige prinsipper i tilknytning til slike forhandlinger tas opp til drøfting i folkevalgte organer før forhandlinger fullføres
styrke utredningsprosessen knyttet til internasjonale traktater før disse blir folkerettslig bindende for Norge»
Ikke fornøyd!
Flere partier markerte seg ifjor med et klart nei til at EUs datalagringsdirektiv skulle bli en del av norsk lov. Flere ville endog bruke reservasjonsretten som ligger i EØS-avtalen. Den kraftfulle motstanden finnes det få spor av i programutkastene. Jeg tar forbehold om at noen av fylkeslagene som vedtok nei- eller veto-uttalelser på fjorårets fylkesårsmøter faktisk har sendt inn endringsforslag til de foreliggende programutkastene.
Jeg håper det er innsendt noen endringsforslag, for det er ingen grunn til å være fornøyd med de formuleringene som nå ligger der. Selv om Venstre og SV faktisk programfester nei, er det ingenting som sier noe om hva de vil gjøre i en tilspisset situasjon. Man setter regjeringsdeltagelse inn på å hindre oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen. Men når skal noen stille ultimative krav på området personvern?
Alle motstandere av at EUs datalagringsdirektiv – uansett parti – bør sørge for å komme med endrings- /tilleggsforslag innen fristen går ut. Partienes programmer må være mer forpliktende når det gjelder synet på datalagringsdirektivet enn hva denne gjennomgangen viser. Det er nå toget går.
