Liberalerens redaksjon har diskutert temaet i overskriften, og konstaterer at andre temaer engasjerer oss langt mer enn dette. Men vi har da gjort oss noen tanker om temaet. Hvis hijab blir tillatt kan stemningen bli langt mer positiv – for mer privat politi, eller øket bruk av vaktselskaper.
For å kommentere engasjementet rundt dette temaet siterer jeg fra en tlf.samtale igår med redaksjonens nordligste medlem. Solvik poengterte at det sier alt når spørsmålet om å tillate hijab til politiuniformen skaper større debatt enn EU-domstolens nylig avsagte kjennelse om at EUs datalagringsdirektiv må innføres.
Storberget pines, men saken skades
Du skal lete godt og lenge i Liberalerens redaksjon om du skal finne noen som mener at justisminister Knut Storberget er en fornuftig politiker som klarer å prioritere de store og viktige sakene som hører inn under hans ansvarsområde. Spørsmålet om hijab til politiuniformen har skapt så mye røre at Storberget nærmest har gått i dekning. Vi skjønner ham godt, for maken til klønete håndtering skal man lete lenge efter. Nå er jo ikke denne saken noe unntak fra den mannen i så måte, men Storbergets håndtering skaper større problemer enn gleden ved å se ham pines av at saken ikke finner sin løsning.
Påstandene om islamifisering av samfunnet kommer tett som hagl både fra kjente islamhypokondere og fra nettets mer bortgjemte kroker. At uenigheten i regjeringen fortsetter for åpen scene, mens saken forblir uavklart, vil gi dem som lever av å nøre opp under frykt for og motstand mot det flerkulturelle gode dager (som ihvertfall vi ikkek unner dem).
Uniformering uten underliggende signaler?
Motstanderne av hijab skal kunne tillates brukt i politiet påpeker at uniformen skal være nøytral. Det skal ikke kunne oppfattes noe signal om tilhørighet til spesielle verdier. Det er et argument Liberalerens redaksjon har stor forståelse for.
Spørsmålet er om politiet i sin svært så enhetlige uniform oppfattes som verdinøytrale idag? For dagens situasjon er jo den både politiets fagforening, Høyre, FrP og andre ønsker å opprettholde.
Det er svært få politifolk med flerkulturell bakgrunn i dagens politikorps. Politiet har dermed en nærmest helhvit ansiktsfarve utad mot publikum. Skam på den som tillegger politifolkene holdninger og standpunkter utfra ansiktsfarven. Men hva med publikum. Nylig kom en undersøkelse som viser at norsk ungdom med flerkulturell bakgrunn har langt lavere tillit til politiet enn hva folk flest har.
Resultatene av undersøkelsen er kanskje ikke så overraskende, når den samme ungdommen formidler sine erfaringer med politiet, om hva de oppfatter som ren trakassering på åpen gate. Kanskje oppfatter ungdommen, den nøytrale uniformen til tross, at politiets adferd signaliserer verdier og holdninger. Er politiet forutinntatte til personer med friskere hudfarve enn hva flertallet blant publikum har? Det er med andre ord fullt mulig å oppfatte at politiet ikke er nøytrale, uniformen til tross.
Hvis vi først skal ta med synlige kjennetegn som bryter med uniformens nøytralitet så kan noe så dagligdags som gifteringer være verdt å nevne. Bør single damer på byen være bekymret for om livsførselen deres kan utløse fordommer hos gifte damer i politiuniform ? Ikke godt å vite, men at uniformens nøytralitet ikke er til hinder for at andre tegn på den enkelte i politikorpset gir signaler til publikum kan man med styrke hevde.
Hvor stort er «problemet»?
Om nå hijab blir tillatt å bære i forbindelse med politiuniform burde det være lov å spørre om motstanderne regner med lange køer av hijabkledte kvinner med søknadspapirene til Politihøyskolen ferdig utfylt i hånden? Jeg tillater meg å tvile.
Frivillige og ufrivillige uniformer
Jeg er ikke spesielt glad i uniformer, men ser at det kan være nødvendig i enkelte yrker. Er det et yrke den enkelte velger frivillig, har jeg ingen problemer med det, men er det en påtvungen kleskode i en situasjon som også er påtvungen, f.eks for vernepliktige i Forsvaret, er derimot situasjonen for min del en helt annen.
Blant yrker med frivillig uniform er det verdt å merke seg at hijab glir inn. Men det må være den enkelte arbeidsgivers valg om man skal godta hijab eller ikke, og det er naturligvis også frivillig å søke seg til slike arbeidsgivere.
også i Forsvaret kan uniformstilbehøret variere. Sikher får lov til å bruke sin turban til erstatning for uniformslue eller hjelm. Er det noen som har antydet at disse skal mistenkes for å ville rette våpnene mot sine medsoldater i en krigssituasjon?
Efaringene fra utlandet burde gi indikasjon på om hijab vil være noe problem for politiet. Både i Storbritannia og i Sverige har hijab vært i bruk noen år. Hva om politiets egen fagorganisasjon spurte sine kolleger om erfaringene før de gikk bastant ut mot forslaget fra Politidirektoratet?
Nyvinninger smerter
Slik har det alltid vært. Fra Cecilie Thoresen fikk lov til å avlegge artium og så fikk lov til å studere ved universitetet. Fra kvinner fikk disponere sin inntekt og formue selv, til de fikk stemmerett ved valg, og til de fikk selvbestemmelse over egen kropp. Det vil alltid være motkrefter. De vil ha allverdens av argumenter mot endringer. Se på de endringene som har skjedd på områdene jeg nevnte. Er det noen som vil tilbake til tiden før nevnte endringer? Kanskje noen ytterst få. Finner du frem argumentene fra den gang og forsøker å fremføre dem i fullt alvor idag er det ikke sikkert du blir tatt så alvorlig.
Definisjonsretten
er viktig. Ord og definisjoner er makt. I denne saken forsøker Hege Storhaug å definere hva hijab representerer. Ikke bare for henne, og for det norske storsamfunnet. Men også for dem som bærer hijab. Da blir jeg skeptisk.
Det er mulig at hijaben signaliserer kvinneundertrykkelse, mishandling, religiøs fundamentalisme og mer til. For storsamfunnet. Men er det så sikkert at de som bruker hijab vil være enige? Isåfall ville det vel vært færre hijabbrukere i yrkeslivet, på universiteter og høyskoler, og ellers der mennesker får anledning til å leve ut sitt personlige potensiale. Jeg har vanskelig for å se at undertrykkede, mishandlede og umælende individer beveger seg med slik frihet utenfor hjemmets fire vegger, for så å vende tilbake til undertrykkelse og mishandling efter endt dag. Jeg vil ikke være med på å umyndiggjøre brukere av hijab, og gjøre dem til ofre – før jeg har hørt hva de selv har å si i sakens anledning.
Liberalerens løsning
kan fort bli den situasjonen som tilhengerne av hijab i politiet helst ikke vil ha. Det var grunnleggeren selv som i første setning i svaret på mitt spørsmål i sakens anledning påpekte det naturlige: Dette skjer når staten monopoliserer noe. Løsningen er å la både arbeidstagere og borgere velge hvilket politikorps man vil jobbe i, og hvilket man vil gå til for å få løst noe.
Innføres hijab i det monopoliserte offentlige politiet kan resultatet bli et ønske om flere private løsninger også på dette området. Det er vel heller tvilsomt om politiet blir oppdelt i konkurrerende løsningsorienterte enheter med det første. Men private vaktselskaper kan få mer å gjøre. Både de der vekterne bærer og ikke bærer hijab.
Men, som nevnt innledningsvis: Vi er mer bekymret for at regjeringen vil berøve oss retten til privatliv enn for at noen kvinner som bærer hijab skal få en mulighet til å søke seg til politiskolen uten å måtte gi slipp på noe de føler er en del av deres identitet.
