Haakon Lie, Aps partisekretær 1965 – 69 bruker stadig fortidens løsninger på dagens utfordringer. Han vil jage og utvise tiggere fra Oslo sentrum. Ja, helst fra landet.
De narkomane har Lie vondt av, men tiggerne må vekk. Til Dagsavisen sier han: «– Norge skal ikke være noe arbeidsmarked for profesjonelle tiggere og tyver fra Øst-Europa.»
La oss ta det positive i intervjuet først: Lie ønsker at saksbehandlingstiden for å gi narkomane metadon må ned. Og prostituerte må gies en annen jobb når forbudet mot prostitusjon innføres (han må ha glemt at det ikke er salg av sex som skal forbys, men kjøp).
Haakon Lie var partisekretær dengang Ap bygget opp igjen landet efter krigen. Ja, 2.verdenskrig, om du skulle være i tvil. Da alle skulle løfte i flokk, og det ikke var rom for avvik. Og avviker var du om du var same, homofil, tater, sigøyner eller barnehjemsbarn. Ja, også kommunistene selvsagt. De andre kunne undertrykkes, steriliseres, misbrukes – men kommunistene måtte overvåkes. At noen skulle ønske å bruke tiden på annet enn Fram-fylkingen, bygdeungdomslaget, musikkorpset, Speidern eller lignende aktiviteter, var helt uhørt. Tvilen var det ikke rom for. Parolen «klipp håret og få deg en jobb» må stamme fra denne tiden. Eller kanskje nærmere slutten av 60-tallet. For på bilder og film fra 1950-tallet er vel ikke hårlengden særlig lang. Eller for å si det på en annen måte; Like kort som toleransegrensen til en viss partisekretær.
Mange tiggere kommer nå til Norge fra regimer som var rødere enn sosialdemokratiet i store deler av efterkrigstiden. Uten at de klarte å utrydde fattigdommen av den grunn.
Å sende utenlandske tiggere til grensen er imidlertid en enkel og hjerteløs løsning. Lie har muligens glemt EØS-avtalen; den avtalen som Gros 3.regjering fikk Norge med i, og som sier at det skal være fri bevegelse av arbeidskraft i Europa. Og det skal være passfrihet mellom medlemslandene.
Enkelte av Lies like nostalgiske og tilbakeskuende partifeller mener man kan bruke loven mot tiggerne. Det er nemlig ikke lov å komme på turistvisum og jobbe. Å kalle tigging jobb er noe spesielt. Det er svikt i selve premisset.
Lies partifelle justisminister Knut Storberget mener politiet har hjemlene som skal til, men mener at å rydde gatene for det flertallet anser som uønsket ikke skal være noen prioritert oppgave for politiet.
Hvem som helst kan sette seg ned med en kopp på Karl Johan. Å kalle det en jobb er en fornærmelse både mot vanlige arbeidsfolk og mot dem som tigger. Tiggerne er en påminnelse om at hverken skatter, politiske vedtak eller en stor velferdsstat klarer å løse alle utfordringer i samfunnet.
Da gjør Haakon Lie som han alltid har gjort; roper på politiet. I hans velmaktsdager var det kommunistene, sigøynerne, taterne og andre utdefinerte. Idag er det utenlandske tiggere.
Statsministeren sier at mottoet for regjeringens politikk er at «alle skal med».
Haakon Lie har ingen sans for dét.
