Mange har heldigvis begynt å advare mot EUs nye datalagringsdirektiv. Personvernet utsettes stadig oftere for angrep, men nok er nok. Vedtas dette direktivet er det knapt noe personvern igjen å snakke om. Derfor bør alle engasjere seg mot direktivet. Målet må være at regjeringen legger ned veto. Liberaleren starter derfor en kampanje, rettet mot regjeringen og Stortinget.
Liberaleren har ikke all verdens ressurser. Derfor må vi satse på at du engasjerer deg aktivt, ved å sende en epost, en fax eller et brev – til de som skal ta stilling til om dette direktivet skal bli en del av norsk lov.
Skal vi klare å stanse direktivet, må et virkemiddel bli tatt ibruk, som så langt aldri er brukt siden EØS-avtalen ble iverksatt 01.januar 1993; Norge må legge ned veto. Veto er latin, og betyr «jeg forbyr».
Personvernet kan aldri bli bra nok – men i Norge er det allerede for dårlig. Skal vi akseptere at det svekkes ytterligere?
Nei, naturligvis ikke!
Det har allerede vært skrevet mye bra om farene ved EUs nye datalagringsdirektiv. La oss nevne Vox Populi, Minerva, Datatilsynet, Dagbladets Jan Omdahl, Vampus, tidligere Unge Venstre-leder Lars-Henrik Michelsen,, Aftenposten, Magazinet, og Bergens Tidende (som i en leder på nyåret også efterlyste politikere som er opptatt av personvern). (NB! Denne delen av artikkelen oppdateres, når nye aktører tar stilling til Datalagringsdirektivet).
Allerede 4.-5. mars 2006, etter initiativ fra Unge Venstre, vedtok Venstres landsstyre at Norge ikke skal implementere dette direktivet.
Denne uttalelsen var et forsøk på å dra igang debatten da prosessen (i EU) enda var i gang, men som alltid når man diskuterer EU-direktiver her til lands, fanges interessen først noen år etter at den endelige beslutningen er tatt. Innholdet i direktivet ble i realiteten allerede spikret da sosialistene og de konservative inngikk et kompromiss i oktober 2005. To måneder senere ble det formelt godkjent av Europaparlamentet, og i mars 2006 ga Ministerrådet sin tilslutning. Da hadde direktivet vært diskutert i det vide og brede i EU i nesten halvannet år. Men i Norge kommer debatten først i januar 2008..
Blant politikere som har uttalt seg om direktivet, er Venstres Gunnar Kvassheim. Legg merke til at SPs statssekretær Steinulf Tungesvik i Samferdselsdepartementet gjør sitt beste for å bagatellisere bekymringene.
Artikkelen «Slik blir du overvåket» på Digi.no bør være obligatorisk lesning for alle som vil sette seg inn i problemstillingene.
Gode formuleringer som advarer mot datalagringsdirektivet
Jan Omdahl i Dagbladet skrev følgende 10.januar: Retten til å kommunisere privat, og til beskyttelse mot overvåking, er grunnleggende for lovlydige borgere i den demokratiske rettstaten. De færreste av oss vil være komfortable med å leve i et overvåkingssamfunn der myndighetene pålegger landets tele- og internettoperatører å langtidslagre detaljert informasjon om telefon- og nettbruken til samtlige borgere.
Det er slikt de driver med i totalitære regimer som Kina eller Iran. Eller for den saks i USA, der The Patriot Act undergraver elementære borgerrettigheter systematisk i den såkalte «krigen mot terror».
Men snart har vi det slik i Norge også.
I LØPET AV ÅRET skal et EU-direktiv om datalagring bli til norsk lov. Direktivet er blant annet en reaksjon på terrorbombingene i London og Madrid, og pålegger telefoni- og nettleverandører å lagre alle trafikkdata for din fasttelefoni, mobiltelefoni, IP-telefoni, e-post og internettbruk, og gjøre dem tilgjengelige for politi eller etterretning dersom du mistenkes for en alvorlig forbrytelse.
EU-direktiv 2006/24/EF (.pdf) medfører en grad av elektronisk overvåking av norske borgere som burde vekke langt større debatt enn det som har vært tilfellet til nå.
Bloggeren Vox Populi har oppsummert din nye hverdag i posten «Du må ikke sove«, hvis direktivet iverksettes: «Tenk deg at det står en myndighetsperson ved postkassen din hver dag. Han registrerer all posten din. Hvem som er avsender, når den er sendt, hvor den kommer fra og hvor stort omfang den har. All informasjonen som nedtegnes legges i en database og lagres for et tidsrom av 6-24 måneder. Hadde du syntes det var ok? Du hadde sannsynligvis blitt fly forbanna og bedt vedkommende forsvinne til et vesentlig varmere strøk.
Men når myndighetsgnomene gjør det samme med e-posten din og i tillegg lagrer all informasjon om hvem du ringer til, hvor lenge samtalen varte, hvor mobiltelefonene din befant seg da du ringte og hvor mottakeren av samtalen befant seg. Og gjør det samme med alle SMSene og MMSene dine.»
Datatilsynets direktør Georg Apenes: «Samtlige personvernmyndigheter innenfor EØS-området har for lengst påpekt at lagringsdirektivet frontkolliderer med Den Europeiske Menneskerettighetserklæringens artikkel 8 om retten til en respektert privat sfære. Når det likevel blir innført i nasjonal lovgivning, skyldes det at politikerne mener at hensynet til lov og orden må gå foran hensynet til de – etter hvert åpenbart nokså gammelmodige – borgerlige frihetsidealer.»
Datatilsynets kritikk mot direktivet.
Minervas Torbjørn Røe Isaksen: ”I bunn og grunn er det bare en måte å stanse direktivet på: Nekte å ta det inn i norsk lovverk. Det vil samtidig sette EØS-avtalen i fare, og true andre vitale norske interesser. Spørsmålet er om ikke denne saken er av så avgjørende prinsipiell art at selv EU-tilhengere i opposisjonen må foreta en grundig sjeleransakelse.”
Han har naturligvis helt rett.
Den eneste måten å stanse direktivet på, er om regjeringen legge ned veto.
Epostadresser til regjeringen og Stortinget – og forslag til tekst
Henvend deg til regjeringen: Du kan skrive til statsministeren her, utenriksministeren her, justisministeren her.
Henvend deg til samtlige partigrupper på Stortinget: Ap, FrP, H, KrF, SV, SP, Venstre.
Skriv gjerne til hver eneste representant på Stortinget: Ap, FrP, H, KrF, SP, SV, Venstre.
Vi har allerede oppfordret til å signere på oppropet Vox Populi har tatt initiativ til. Vi gjentar gjerne at du bør skrive under, og oppfordre andre til det samme.
Vi tar likevel motstanden et skritt videre. Skriv til regjeringen og de folkevalgte!
Du kan henvise til oppropet (gjerne med lenke), og oppfordre den du skriver til, om å jobbe for at regjeringen skal legge ned veto mot datalagringsdirektivet.
Eller du kan bruke dette forslaget til tekst:
Retten til privatliv, og til ikke å bli overvåket av myndighetene – uten at det foreligger en rettslig kjennelse, basert på konkret mistanke – burde være en selvfølge i et fritt og demokratisk samfunn. Selv i et høyteknologisk samfunn som det norske bør det være mulig å leve et sporløst liv. Som lovlydige borgere forventer vi at staten ikke pålegger tele- og internettoperatører å lagre detaljert informasjon over lang tid. Som borger ønsker jeg å føle meg trygg på at staten ikke lagrer detaljinformasjon om meg i ulike registre, som uten min viten og vilje kan kobles sammen, og brukes i den detaljert og nærmest helhetlig kartlegging
EU-direktiv 2006/24/EF om datalagring kan bli en del av norsk lov i løpet av de nærmeste par årene. Direktivet pålegger teleselskap å lagre informasjon om hvem som ringer, hvem det blir ringt til, når det blir ringt og hvor det blir ringt fra. De samme opplysningene skal lagres for tekstmeldinger. Internettilbydere får pålegg om å lagre informasjon om involverte IP-adresser, navn og adresse på registrerte nettbrukere, tidspunkt for innlogging og utlogging, avsender og mottaker for all e-post, samt geografisk lokalisering. Selve innholdet lagres ikke, men all data om trafikken skal lagres i opptil to år.
Det er først og fremst de lovlydige borgerne som blir rammet. Det er også viktig å understreke at politiet i dag har mulighet til å “fryse” trafikkdata fra mistenkte personer. Å lagre informasjon om kontakt mellom mennesker som ikke er mistenkt for noe – i tilfelle det skjer noe kriminelt i fremtiden – er et alvorlig brudd mot det grunnleggende liberale rettsprinsippet om at man er “uskyldig inntil det motsatte er bevist”.
Tenk deg at det står en myndighetsperson ved postkassen din hver dag. Han registrerer all posten din. Hvem som er avsender, når den er sendt, hvor den kommer fra og hvor stort omfang den har. All informasjonen som nedtegnes legges i en database og lagres for et tidsrom av 6-24 måneder. Hadde du syntes det var ok? Du hadde sannsynligvis blitt fly forbanna og bedt vedkommende forsvinne til et vesentlig varmere strøk.
Men når myndighetene gjør det samme med e-posten din og i tillegg lagrer all informasjon om hvem du ringer til, hvor lenge samtalen varte, hvor mobiltelefonene din befant seg da du ringte og hvor mottakeren av samtalen befant seg. Og gjør det samme med alle SMSene og MMSene dine.
Samtlige personvernmyndigheter innenfor EØS-området har for lengst påpekt at lagringsdirektivet frontkolliderer med Den Europeiske Menneskerettighetserklæringens artikkel 8 om retten til en respektert privat sfære.
Personvernet kan aldri bli bra nok – men i Norge er det allerede for dårlig. Skal vi akseptere at det svekkes ytterligere?
Nei, naturligvis ikke!
I bunn og grunn er det bare en måte å stanse direktivet på: Nekte å ta det inn i norsk lovverk. Det vil samtidig sette EØS-avtalen i fare, og true andre vitale norske interesser. Spørsmålet er om ikke denne saken er av så avgjørende prinsipiell art at alle må foreta en grundig sjeleransakelse, og finne ut om ikke grensen bør gå her.
Jeg oppfordrer deg til å jobbe for at regjeringen skal legge ned veto mot dette direktivet. Om ingen annen sak er viktig nok til å legge ned veto, så er dette saken.
(Takk til alle som uten å vite det har bidratt til formuleringene som er valgt i forslaget til tekst! Disse er: Vox Populi, Venstres landstyre og Torbørn Røe Isaksen. Teksten er endret 14.01 efter at en av dem som opprinnelig var kreditertkreditert ikke ønsket sin tekst gjengitt i en konkret henvendelse til myndighetene)
