Det var Ok å representere Liberaleren på TV2s Tabloid igår. Narkodebatt i vante spor. Efter 20 år med samme (upopulære) standpunkt er man vant til de fleste argumenter.
Å bli kalt «kynisk» av Marianne Auli var ingen overraskelse. It takes one to know one, for å si det slik. At spenningssøkende ungdom skal bli frelst fra å prøve narkotika av hennes budskap om «kjærlighet og omtanke» er i overkant naivt. Mener nå jeg.
Sturla Berg Johansen mente jeg var «gal» som kunne ha slike standpunkter. Men han gikk videre til NRKs Standpunkt senere på kvelden. Og argumenterte på en slik måte at jeg kunne sagt det samme. Bortsett fra å viderebringe personlige erfaringer fra kokainbruk.
Politimannen sa akkurat hva man kunne forvente. Politiet vil alltid fremstille sitt arbeid som nyttig, og slenge på at det trengs flere ressurser for å komme helt i mål. Politiets budsjett kunne vært større av mange grunner, men for å bekjempe narkotika hadde det holdt med en omprioritering. Som krever noen lovendringer.
At glamourmodeller (jeg trodde alle modeller ville fremstå som glamorøse) tar et personlig standpunkt til (mot) narkotika er jo helt greit. De følger bare Nancy Reagans gamle oppfordring; «just say no».
Å delta i en debatt om dagens narkotikapolitikk med et standpunkt som Liberalerens, er naturligvis ingen konkurranse i popularitet. Det er heller ikke hensikten.
Narkopolitikken berører sosialpolitikk, kriminalpolitikk, ruspolitikk, og offentlige utgifter. Narkopolitikken koster mye i kroner og øre, og har store konsekvenser. Uansett hvilken innfallsvinkel man velger, kan man ikke ignorere konsekvensene. Hvis man ønsker resultater.
Noen mistforståelser
oppstår alltid. Som at de som er mot dagens forbudslinje automatisk ønsker at flest mulig skal dope seg. Det er naturligvis feil. Å ta ansvar for den oppvoksende slekt er ikke forbeholdt forbudstilhengere.
Faktisk mener jeg at narkobaronenes beste venn (og den oppvoksende slekts største fiender) er de som tviholder på forbudslinjen – fordi det er en politikk som ikke virker.
Kanskje er det slik at man må forstå elementær markedsøkonomi for å innse at forbudslinjen ikke virker? Forbud gjør stoff vanskelig tilgjengelig, og øker prisen (knapphet på en vare/tjeneste). Da øker også fortjenesten for den som selger.
Avkriminalisering og/eller legalisering tar bunnen ut av markedet. Fjerner fortjenesten. I andre samfunn kunne man kanskje sagt at forbudstilhengerne var kjøpt og betalt av narkobaronene. Nå er Norge øyensynlig blitt mer korrupt med tiden, men jeg tviler på at folk som Jens Stoltenberg eller Kjell Magne Bondevik ville la seg kjøpe i denne saken. Fallhøyden ville vært for stor. Men av og til kan man begynne å lure. Når alle statistikker viser at kampen mot narkotika går gal vei, burde vel flere innse at dagens virkemidler ikke fungerer?
Krigen mot narkotika er tapt. Et narkofritt samfunn er og blir en illusjon. Skal man fortsette en politikk som ikke virker, eller velge en annen kurs?
Barrieren mot narkotika er forlengst brutt. Metadon og Subutex brukes i behandling. Sprøyterom gir narkomane verdighet i all sin elendighet.
Spør alle som blir utsatt for vinningsforbrytelser om de mener at krigen mot narkotika er vunnet – og synes at politiets innsats er kraftfull og vellykket.
Politiet har fått utvidede fullmakter – til å bruke metoder som krenker individets integritet. Vi kan le av amerikanere som forbyr folk å ha visse typer sex, men i Norge er det hvilket rusmiddel du bruker som avgjør graden av hysteri. Både hos myndigheter og mannen i gaten.
Norge skal være et kunnskapsbasert samfunn. Da får man basere kampen mot narkotika på kunnskap og opplysning, fremfor fordommer, skremsler, og frykt.
Forbudet virker ikke.
