Kommunene synes ikke statlige overføringer efter ca 700 kriterier – og kommunale avgifter på monopoliserte tjenester er nok. Derfor innfører stadig flere kommuner eiendomsskatt. Er det en lureskatt?
Peter Batta i Huseiernes Landsforbund hevder eiendomsskatt opprinnelig ble innført for å dekke infrastruktur – som vann, vei og kloakk. Nå har de fleste kommuner imidlertid sørget for direkte finansiering (og mer) av disse oppgavene, gjennom avgifter.
Så hvorfor har man da eiendomsskatt?
Mangler styring over oppgaver og inntekter
Kommunene kan innkreve lokal skatt av sine innbyggere – innenfor visse prosentsatser. Det finnes knapt noen kommune som holder seg under maksimalsatsen for kommuneskatten. Det er altså ikke fri kommunal beskatningsrett – av inntekter.
Det er staten som bestemmer hvilke oppgaver kommunene skal ha, og derfor overføres også penger fra staten til kommunene. Efter et komplisert system med ca 700 kriterier. Liberaleren har foreslått et langt enklere, mer oversiktlig – og forutsigbart – system. Men det er en annen sak.
Uten prioritering rekker ikke pengene langt
Problemet er at kommunene ikke er særlig gode til å planlegge. Staten gjør det heller ikke enkelt for dem. Oppgaver overføres uten penger, systemet for overføringer er komplisert, og får en kommune høyere skatteinntekter enn statens prognoser tilsier, kan staten trekke disse pengene inn til et fond for fordeling til mindre heldig stilte kommuner.
Ikke kan kommunepolitikerne prioritere, heller. Så det er kanskje ikke så rart at pengene ikke strekker til. Kanskje dette er den enkleste forklaringen på at kommunene tyr til en skatteform som ikke er forbeholdt staten?
Inntektspost – eller omfordeling
Peter Batta kan bare glemme den opprinnelige grunnen til at skatten på eiendom ble innført. En avgift er betaling for en tjeneste. En skatt kan brukes til så mangt. For eksempel til å finansiere kommunale tjenester generelt. Rett og slett en ren inntektspost på kommunens budsjett. Skatter kan også begrunnes med omfordeling. Fra de som har til de som ikke har.
I Norge, i motsetning til i mange andre land i Europa, er idealet om å eie sin egen bolig langt på vei realisert. For 80% av innbyggerne. Eiendomsskatt kan derfor ramme mange. Noen kommuner prøver seg også med en «sosial profil», ved bare å skattlegge de største boligene. Derfor kan det kanskje hevdes at nettopp omfordelingsaspektet har noe for seg. Ihvertfall for sosialistene.
Men hva med de ikke-sosialistiske politikerne? De som er tilhengere av både prioritering av kjerneoppgaver og begrensning av offentlig ansvar? Foreløbig er det ikke så mange kommuner som styres av Høyre og FrP. Men de som har slikt styre, og har eiendomsskatt, har et forklaringsproblem.
Eiendomsskatt – «inntektspotensiale»
Regjeringer fra partier på venstresiden (historisk stort sett Ap) blåser i at det er kommunalt selvstyre (på papiret) i Norge. Hvis kommuner klager til staten over dårlig råd, og ikke har innført (eller har avskaffet) eiendomsskatt – har de «unnlatt å utnytte sitt inntektspotensiale» ifølge de røde skatteflåerne. Får ikke sosialistene flertall ved kommunevalgene forsøker de å innføre (skatte-)politikken sin i disse kommunene via regjeringskontorene istedet.
For sosialistene er som kjent din inntekt og din eiendom egentlig ikke din, men noe du nærmest får låne av staten – når den ikke trenger (deler av) inntekten din til egne formål. Sosialistenes syn på arbeid er at dette gir staten mulighet til å skattlegge inntekten du får som følge av arbeidet (eller andre goder som eiendom, sparing etc) slik at staten får penger å bruke.
Eiendomsskatt er dermed en naturlig konsekvens av sosialistenes syn på inntekt, og på forholdet mellom mennesket og staten. Og eiendom skiller seg ikke noe spesielt ut fra inntekt som skatteobjekt.
Alt kan skattlegges. Det er bare å finne riktig begrunnelse. Og i dette tilfellet kan «rikdom» være en begrunnelse som vinner gehør. Omfordeling av rikdom har utbredt aksept i samfunnet. Undersøkelser viser imidlertid at det er stor motstand mot nettopp denne skatten. Kun i SV er et flertall av velgerne for.
Avslutningsvis bringer vi lenken til et eksempel på hvordan det kan bli i røde kommuner til høsten. I Nittedal hemmeligholdt det røde flertallet grunnlaget for hvordan eiendomsskatten beregnes.
Vil vi ha det slik?
