Det finnes en liberalistisk løsning som bør glede både Torbjørn Røe Isaksen og landets mostandere av monarkiet.
Det er kun et alvorlig problem knyttet til monarkiet, og det handler ikke om at det bryter med demokratiet slik som SV merkelig nok vektlegger.
Problemet med monarkiet er at det bryter med den likhetstanken som ligger til grunn for menneskelig frihet. Alle mennesker har de samme rettighetene, de bør være like for loven. Dette utgangspunktet gir mennesker mulighet til å blomstre, på sin måte.
Problemet med kongen er ikke at han ikke er demokratisk valgt, problemet er at vedkommende er gitt en spesiell plass i lovverket. Dette har vedkommende blant annet til felles med diplomater som på samme måte bør fratas sine krenkende privilegier. Ingen mennesker eller grupper av mennesker bør ha en særstilling i lovverket. Loven bør være lik for alle!
Dette er et viktig prinsipielt poeng, men kongens særstilling har liten praktisk betydning. Selv om jeg selvsagt formelt sett har rett hvis jeg lirer av meg en setning som at «kongen har en lovfestet rett til å drepe og spise små barn», så er ikke dette spesielt praktiskpolitisk relevant.
Det er således ikke noe stort praktisk problem for kongehuset å fungere uten det lovmessige privilegiet. Den største kongen av dem alle troner jo på topp mange år etter sin død, selv uten politiske vedtak.
Det er ingen tvil om at mange mennesker har et følelsesmessig forhold til kongehusets mange medlemmer. De er høyt verdsatt. For å formulere det på en annen måte: Det er stor markedsmessig etterspørsel etter kongefamiliens tjenester. Det er selvsagt meningsløst å subsidiere en tjeneste som burde kunne stå på egne finansielle ben (jeg mener ikke her å antyde at det som ikke kan klare seg selv, bør subsidieres).
Løsningen er veldig enkel og rettferdig. Kongehuset privatiseres gjennom avskaffelse av dets monopol, subsidiene og andre priviligier knyttet til lovverket. På den måten kan ikke monarkiets motstandere lenger anføre sine prinsipielle innsigelser mot kong Harald og hans posisijon. Samtidig kan Torbjørn Røe Isaksen beholde sin konge.
Den liberalistiske løsningen er som vanlig genial gjennom at den skaper interessefellesskap der ulike interesser kan eksistere side om side. Gjennom statsløsninger vil noen vinne og andre tape.
Kongehuset vil også få en friere stilling. De slipper å rette seg etter andre begrensninger enn de som de selv velger. Kongen går fra å være trygdemottaker til å bli selvstendig næringsdrivende.
De kan ta seg betalt for sine opptredener på samme måte som f.eks. Bill Clinton – uten sammenligning for øvrig. De kan ta seg betalt for opptredener i Se og Hør på lik linje med andre kjendiser. De kan til og med innføre en frivillig «kongeskatt» som hardbarkete monarkister kan betale – inkl. de som mener at det er for vulgært å ta seg betalt av Se og Hør.
Denne artikkelen er inspirert av Brian Micklethwaits klassiske artikkel Privatisere kongefamilien? som anbefales på det varmeste. Den tar for seg flere praktiske forhold, knyttet til en britisk virkelighet.
Nei, nå skal jeg sette på en dvd med kongen og få utløp for mine monarkistiske tendenser. Leve Kongen!
