–Takk for at du gjorde oss oppmerksom på jubileet. Jeg er nesten sikker på at du har rett, men kan ikke bekrefte datoen hundre prosent, sier informasjonssjef i Kristelig Folkeparti, Erik Lunde til Liberaleren.
Liberaleren ringte Kristelig Folkeparti for å få bekreftet at partiet har et jubileum i dag. Partiet ble stiftet 4. september i 1933 i Hordaland, som en reaksjon på sekulariseringen av samfunnet. KrF fremhevet kultur- og åndsverdier, og ønsket å være et motsvar til parti som la vekt på materielle verdier. Allerede i stortingsvalget et par måneder etter stiftelsen, fikk KrF inn en representant på Stortinget, skriver partiet om egen historikk på hjemmesidene.
Liberaleren er ikke spesielt glad i Kristelig Folkeparti, men det er pussig å registrere at partiet fortsatt jobber med den samme linjen som ideen om partiet ble tuftet på. Foruten deler av Fremskrittspartiet, er det ingen som er mer skeptisk til homofile og lesbiske enn nettopp Kristelig Folkeparti.
Vi husker Valgerd
Liberaleren har i årenes løp sett på mange politiske artikler og utspill der Kristelig Folkeparti har vært inne i bildet. Spesielt Valgerd Svarstad Haugland var sentral i den siste gode perioden som partiet hadde. Vi klarte ikke å dy oss når hun offentliggjorde at hun ville trekke seg som partileder. Vi publiserte Valgerds sorti – KrFs havari. Denne artikkelen oppsummerer godt deler av den siste perioden der KrF hadde makt i Stortinget og i regjeringen.
Motsetninger
Kristelig Folkeparti er liberalistenes rake motsetning. KrF kan bli beskrevet som et verdiparti som kler makt dårlig. Da kommer formynderrollen tydelig frem.
Mot alkohol og alenemødre, for den tradisjonelle kjernefamilien med masse homofobi forsøker partiet å styre oss andre i våre liv og daglige valg. KrF ønsker å være et moralpoliti. At andre oppfatter dette som utidig innblanding i eget liv, forstår ikke KrF-politikerne. Der mener de at vi andre må forstå at KrFs rolle er å sammenligne med «den myndige og kjærlige far som med fast, men mild hånd styrer over sine barn». Personlig frihet og personlig ansvar er ord som ikke står høyt i kurs hos dagens jubilant.
KrF er ikke opptatt av frihet. I det minste er frihetsbegrepet radikalt annerledes enn i for eksempel Venstre, Høyre, DLF og Fremskrittspartiet. Frihet i KrF er: Foreldres frihet til å slippe å sende sine barn til barnehager, foreldres frihet til å slippe at deres barn skal lære på skolen at andre religioner er like verdifulle som kristendommen, frihet til å slippe muligheten il å gå i butikken på søndager, frihet til å slippe sex, vold og annen styggedom på radio, på TV, i musikk, i blader og i aviser. Frihet til å slippe å vite at sex kan foregå mellom andre enn menn og kvinner som er gift med hverandre. Frihet til å vite bedre enn andre hvordan andre bør leve sitt liv.
Normalt bør vi ønske parti og organisasjoner til lykke med dagen. Skribenten har problem med dette. Kristelig Folkeparti bringer så mye skam over en del personer som lever annerledes, tenker annerledes enn det KrF-toppene ønsker. Derfor blir det ingen blomsterbukett på jubileet, men et sterkt ønske om å forandre politisk kurs, slik som andre europeiske kristendemokratiske parti har forandret seg de siste tjue årene. Dessverre venter vi fortsatt på de store endringene i Kristelig Folkeparti.
