Barnehavebedraget har gitt sosialistene mersmak. Makspris er blitt det magiske ordet – og nå skal advokatenes inntektsmuligheter begrenses. Hva med konkurranse?
3 av de 4 partiene bak barnehavebedraget (makspris på barnehaver) har nå flertall på Stortinget – så vi måtte vel regne med at denne politiske inngripen i markedet ville fortsette. Nå vil sosialistene ha makspris også på advokater.
Tilgang til rettssystemet er viktig – for alle. Samtidig vil prisen advokatene tar for sine tjenester motvirke overforbruk – som egenandeler i helsevesenet.
Først litt elementær markedsøkonomi. «Riktig pris» dannes i møtet mellom tilbud og efterspørsel. Setter du en pris på din vare som ingen er villig til å kjøpe, er prisen feil. Efterspør du varer/tjenester til en pris ingen er villig til å akseptere undervurderer du muligens kostnadene ved å produsere akkurat det du vil ha. Når efterspørrer og tilbyder møter hverandre – og avtaler en pris – får du den «riktige prisen» – nemlig den en som efterspør er villig til å betale og en som tilbyr er villig til å godta, for en vare/tjeneste. For å få til dette møtet må det være konkurranse – og informasjonstilgang.
Hvis ingen er villig til å betale prisen for dine tjenester, må du enten justere avansen, eller produksjonsmåten og -kostnaden. Kanhende nytter det med aggressiv markedsføring, også..
Å sette en pris på en vare uten å ta hensyn til 1) produksjonskostnadene og 2) efterspørselen er å ødelegge prismekanismen i markedet. Det får en rekke utilsiktede virkninger – som vil få internvensjonistene til å komme med nye inngrep, for å bøte på virkningene av det første. Og da har vi det gående..
Barnehavebedrageriet
burde nå være velkjent: Opposisjonen på Stortinget syntes altfor mange sto uten barnehaveplass, og det måtte skyldes prisen. Dermed senket de prisen – med en lov. De glemte at senker man prisen øker efterspørselen. Dermed ble ikke køene kortere, men lengre! De som hadde plass, fikk den billigere. De som sto uten fikk lengre ventetid.. I praksis ble sosialistenes politikk en forskjellsbehandling – til fordel for dem som har. Eller, i Jensemanns sjargong om skattelettelser; «mer til de som har mest fra før».
Hvis tilbudet er mindre enn efterspørselen, må man enten øke tilbudet eller senke efterspørselen. Men Ap, SV, SP og FrP fant det for godt å innføre et tiltak som øket efterspørselen. Dette eksperimentet vil nå sosialistene gjenta – med advokatene.
Senker prisen – øker efterspørselen, uavhengig av tilbudet. Advokatene vil oppleve en stor pågang, men kan ikke regulere efterspørselen ved å øke prisene. De må derfor avvise saker – eller jobbe seg ihjel. Samtidig risikerer vi at rettssystemet plages med en rekke unødvendige saker – fordi det ikke koster noe særlig å slenge inn en sak.. Det er dette sosialistene foraktelig kaller «amerikanske tilstander». De er så imot at de vil innføre det her også.. Ikke vet vi om det er de rike som benytter advokattjenester mest idag – isåfall vil de tjene på sosialistenes politikk. Kanskje Jens må endre retorikken sin – jo før jo heller. for eksempel: Mest til de som har mest fra før – det er det vi som gjør!
I et marked fullt av intervensjoner i form av prisreguleringer etc vil det alltid finnes utveier. I dette tilfellet kan advokatene nå se for seg et stort marked for svarte betalinger: «Nei, jeg har å mye å gjøre. Full avtalebok etc. Men er du villig til å gi meg litt under bordet skal jeg se hva jeg kan gjøre».
Noen som husker boligmarkedet før Willochregjeringen deregulerte på 1980-tallet?
Vi har sagt det før og vi gjentar det gjerne: La folk beholde mer (mye mer!) av pengene sine selv. Så får de kanskje råd til advokat, også..
