Efter at regjeringen Vogt Rasmussen (V/K) innførte strengere regler for familiegjenforening har danskene hatt sine kjærlighetsflyktninger, bosatt i Sverige. Nå kan også Norge få slike som rømmer landet av kjærlighet.
Det var TV2 som søndag fortalte historien om en norsk mann og hans kjæreste fra Singapore, som traff hverandre i Hong Kong, giftet seg i Norge, og søkte om familiegjenforening (dvs. at den utenlandske delen av paret søker om å få bosette seg i Norge). Efter 11 mnd konkluderte UDI med at nordmannen tjener for lite. Dermed ble det avslag. Paret har anket, men taper de vil begge to flytte utenlands. For nordmannen føles det som en forvisning. Men han velger kjærligheten fremfor fedrelandet. Et beklagelig men riktig valg.
Flere andre har opplevet at ektefelle (og barn) blir nektet innreise. Særlig unge folk som forelsker seg mens de studerer utenlands opplever at byråkratene har liten forståelse. Og byråkratiet ute og hjemme tar seg til rette, ofte mer nidkjære i tjenesten enn de trenger å være, eller har hjemmel for.
Danmark viser vei
Da det danske Venstre og Det konservative partiet efter valget i 2001 dannet regjering med støtte av det høyrepopulistiske Dansk Folkeparti (norske FrPs søsterparti), ble det lovet en strengere asyl- og innvandringspolitikk. Og det fikk Danmark.
For å unngå tvangsekteskap ble det satt en nedre aldersgrense. For å unngå at nære medlemmer av samme familie skulle hentes til Danmark ble det forbud mot ekteskap mellom søskenbarn. Men for liksom å slå i hjel den bestemmelsen, må par som vil bosette seg i Danmark dokumentere at de har mest tilknytning dit – ikke ikke til utlendingens hjemland. Spesielt denne regelen har fått tragiske utslag.
Siden det er forbud mot at søskenbarn gifter seg, går man lenger ut i slekten i stedet. Og siden man må dokumentere at man har mest tilknytning til Danmark for å få familiegjenforening, kan man ikke gifte seg med en som ikke har slekt i Danmark. Hvis en vanlig danske med lange røtter i landet treffer en utlending fra USA, Frankrike, China, eller Australia risikerer paret å få avslag på søknad om å bosette seg i Danmark. At dette er de virkelige ekteskapene av kjærlighet hjelper lite. Uten mest tilknytning til Danmark, må paret bosette seg i utlendingens hjemland. I praksis betyr dette at mange dansker forvises fra hjemlandet, av sin egen regjering. Løsningen for mange er å bosette seg i Sverige, og pendle til Danmark. Dette er de nå så kjente ”kjærlighetsflyktningene”.
Problemet med reglene om tvangsekteskap er at de rammer mange som ikke er i nærheten av å mistenkes for å bli presset inn i noe som ligner tvang. Danskene kan ikke skrive navn på de landene eller den religionen de helst mistenker for tvangsekteskap. Da rammes de av internasjonale konvensjoner om diskriminering.
Kjærlighetsflyktninger også i Norge
Norge har ikke forbud mot at søskenbarn skal gifte seg, men vi har en nedre aldersgrense (23 år). Denne ble innført i fjor, for å ramme tvangsekteskapene. Det er ikke kjent om regelen har hindret tvangsekteskap. Sammen med en annen regel (om forsørgerevne) bidrar den til at også Norge får sine kjærlighetsflyktninger. Det har Erna Solberg sørget for.
For å gifte seg i Norge er det ikke så mange krav. Dette er de 3 viktigste; Utlendingen må ha oversatt fødselsattest og dokumentere at man er ugift (f.eks med atttest fra folkeregisteret i hjemlandet). Dessuten må man ha lovlig opphold. Turistvisum regnes som lovlig opphold, selv om det er en forutsetning for å få slikt visum at man reiser hjem før visumet utløper. Tvil om returforrutsetningen blir oppfylt er nok til å gi avslag på søknad om å få komme til Norge som turist.
Er man blitt gift kan man søke om familiegjenforening (de facto søke om å få lov til å bosette seg i Norge). Da stilles følgende krav: Man må være gift med en som har lovlig opphold i Norge, man må bo sammen, og den norske delen av paret må ha forsørgerevne (dvs. minst ha inntekt som tilsvarer lønnstrinn 1, dvs. 167.500 kr).
Hvis Fremmedpolitiet er i tvil, blir saken oversendt UDI. Hva kan gjøre politiet i tvil? At aldersforskjellen er stor (15 år eller mer), at man gifter seg på turistvisum (hatt dårlig tid til å bli skikkelig kjent), og politiet kan tvile på forsørgerevnen. Hvis politiet tviler på at paret faktisk bor sammen, så kan det hende det kommer uventet besøk på tider paret forventes å være sammen (f.eks om morgenen). Hvis man gifter seg på turistvisum skjer det ofte at politiet innkaller til intervju, for å avsløre hvor godt paret kjenner hverandre. Det blir opplyst at det er straffbart å lyve under intervjuet.
Familiegjenforening er ikke noe man søker om èn gang. Hvert år de 3 første årene må det søkes. På brevet med vedtaket fra UDI står det klart og tydelig at vedtaket kun gjelder hvis paret fortsatt er gift og bor sammen. Gjør man ikke det, er det ingen nåde; ut! sier UDI. Efter 3 år kan man søke om permanent bosettingstilladelse. Blir man skilt før de 3 årene er gått, må utlendingen ut av landet (og årene regnes pinlig nøyaktig på dato). Det eneste som unntar fra utsendelse, er om man har barn sammen.
Men hva er et ekteskap? Synet på denne institusjonen som efter dagens rådende syn bygger på kjærlighet og frivillighet har endret seg mye.
Viktigst for UDI: Få folk ut!
Som leseren forstår er Fremmedpolitiet og UDI veldig opptatt av å sørge for at folk som ikke har grunnlag for bosetting (f.eks at ektefellen tjener for lite) blir sendt ut. At folk som har alle papirer i orden og kunne fått innvilget både permanent bosetting og statsborgerskap, skal få sine vedtak er UDI mindre opptatt av. Dette har jeg førstehånds kunnskap om, men det får leserne ha til gode til en annen kommentar.
Stort problem?
Med alle ressursene UDI og Fremmedpolitiet setter inn på å avsløre proforma ekteskap skulle man tro dette er et stort problem. Tallene taler for seg: I fjor ble under 1% av søknadene om familiegjenforening mellom norske og utenlandske ektefeller avslått, pga. at kravene ikke oppfylles (f.eks kravet om forsørgerevne – men helst fordi UDI mistenker at det er et proforma ekteskap).
Vi ønsker paret lykke til med anken på avslaget om å få gjenforenet familien, håper politikerne og UDI tar til fornuft – og håper paret slipper å flytte utenlands.
Størst av alt er kjærligheten!
