Fra og med i dag er det forbudt å røyke på utesteder. Røykeforbudet synliggjør velferdsstatens totalitære tendenser og liberalismens rikdom i mangfoldige løsninger til alles beste.
En del mennesker lever i den troen at det er en menneskerett å røyke hvor de vil, på samme måte som noen tror det er en tilsvarende rett å ytre sine meninger der de måtte ønske. Begge deler er feil. I min leilighet er det jeg som har rett til å bestemme, både om det er lov å røyke og om det er lov å holde politiske taler.
Dessverre krenker politikerne denne retten gjennom lover som f.eks. det nye røykeforbudet. La oss anta at jeg driver et utested. Her er det opp til meg om jeg vil tillate politiske debatter. På den måten vil det finnes debattarenaer slik som f.eks. Betong på Chateau Neuf, Mono eller Intercity her i Oslo. Samtidig vil det være steder der mennesker kan slappe av uten å bli forstyrret av politiske dyr som meg. Likeledes finnes det et mangfold av steder med og uten musikk og med ulike grader av brunhet, dans og annet som kan være gøy for noen, men plagsomt for andre.
Det er annerledes når det gjelder røyking. Her er det en av på knapp. Enten er det slik at det må være lov å røyke over alt eller så må det være forbudt over alt. Det bestemmes av politikerne og ikke av eierne og kundene. Tidligere så var røykerne i flertall og i den tiden var det en selvfølge at de kunne ta seg til rette overalt, hvor det enn måtte være. Etter hvert som antallet røykere – og styrken i røykemotstanden hos ikke-røykerne, det handler her ikke bare om antallet men om hvor sterkt de føler for noe – har sunket, har denne minoriteten blitt drevet tilbake. Snart ender de kanskje som en annen liten rusavhengig minoritet? På Plata?
Flertallstyranniet har byttet side. Nå er det røykerne som skal ut i kulden. De som er tilhenger av røykeforbudet har selvsagt rett i en ting. Det er ingen menneskerett å påtvinge andre mennesker sine avgasser. Dette er en krenkelse av andre menneskers lunger. Feilen de begår er imidlertid å anta at det å puste ut røyk som andre inhalerer er en krenkelse i seg selv. Det er nemlig lov å gi sin aksept til at andre mennesker kan skade deg (hopper her over diskusjonen om passiv røyking er skadelig, det er fullstendig irrelevant).
Dessverre har ikke velferdsstaten rom for å overlate slikt til den enkelte, her passer storebror Høybråten på deg, han vet jo best. På akademisk kalles dette paternalisme og det er stygt. Det betyr rett og slett at andre vet bedre enn deg hva du bør gjøre, selv av handlinger som ikke krenker andre. Eller for å si det i klartekst, jeg kritiseres ofte for å være for høytflyvende ideologisk. Det betyr at Kjell Magne Bondevik, Torbjørn Jagland, Øystein Hedstrøm og Jan Simonsen vet bedre enn deg hva som er bra for deg. Det er nemlig konkrete politikere som velges til å styre over ditt liv. Ditt kjød ligger i favnen til Jan Simonsen og Kjell Magne Bondevik… Pest eller kolera? Himmel eller helvete? Hvilket flertallsdikatur vil du ha? Er det ikke bedre å få bestemme selv?
Røykeloven innføres av hensyn til de ansatte, det er i hvert fall unnskyldningen som brukes. Det som overses er at de faktisk har valgt å jobbe på steder der det røykes. Å innføre røykeforbud fratar en hel arbeidsgruppe muligheten til å ha en røykfull arbeidsplass. For dersom det er slik at det er en belastning, så må man anta at dette gjenspeiler seg i lønnen. Risikotillegg eller smusstillegg kalles det ofte. Dersom et yrke er så skittent eller belastende at det skremmer folk fra å jobbe en plass, driver det lønningene i været slik at det likevel sørger for rekruttering til yrket. Det typiske eksempelet på et yrke med svært høyt betalt, uutdannet arbeidskraft grunnet slike tillegg er prostitusjon.
Servitørerer er også svært godt betalt. Om dette vil fortsette fremover er ikke gitt, men det kan kanskje gi svaret på noen spørsmål dersom man kunne foreta en grundig vitenskaplig undersøkelse av lønnsnivået til servitører før eller etter røykeforbudet. Dersom lønningene synker, så indikerer det at røyken var en plage. Dersom den ikke synker, indikerer det at loven ikke påvirker arbeidsmarkedet. Her må det imidlertid understrekes at andre forhold må tas med i betraktning. Fører det til færre kunder? Er ikke-røykere mer gjerrige med tips enn røykere?
Kjernen i spørsmålet ligger imidlertid fast. Det nye forbudet fører til ensretting og nekter eierne av det enkelte utested å selv bestemme om det skal være lov å røyke der. Det bør være en eiers soleklare rett å selv velge hvorledes dets utested bør være. Alt fra møblement til meny til priser til musikk til røykemuligheter, det har ingen andre noe med å blande seg med. Den retten vi har som kunder er retten til å bli kunder på et sted på de vilkår som gjelder der, eller la være.
Astmatikerne er i denne sammenhengen en spesiell gruppe. Jeg synes det er pinlig hvordan de krever særbehandling. «Meg selv først på bekostning av alle andre» synes å være deres motto. Jeg er selv ikke-røyker, har astma og allergi (riktignok svak) mot røyk. Det gir meg da ingen rett til å diktere hvordan et tilfeldig utested i Oslo bør drives. La meg ta allergi og sykdomstankegangen litt videre for å vise vanviddet i deres tankegang.
Jeg er allergisk for dyr også. Gir det meg rett til å kreve forbud mot hunder i alle bygg i Norge der jeg kan tenkes å bevege meg en gang i livet? Drep katta, her kommer jeg! Eller hva med alle de – og de er mange – som har pollenallergi og plages av dette. Skal vi hugge alle trær i Oslo og asfaltere alle parkene av den grunn? Pluss Nordmarka?
Det kan jo innvendes at folk har det trivelig på St. Hanshaugen når det er sol ute som i dag. De trives med grønne omgivelser og duften av natur. Nei, forbud!!! Tenk på alle de pollenallergikerne som ikke kan jobbe på uteserveringen der oppe p.g.a. alt pollenet i luften. Forby, forby!
Jeg håper dere skjønner ironien! For 30 år siden ville man sett på det som like vanvittig å forby røyk på utesteder. Hva har endret seg? Flertallsdiktaturet har snudd. Nå er røykemotstanderne flere, mer ressurssterke og fanatiske enn røykerne og vips har vi et nytt diktatur. Dersom folk flest i Oslo blir mindre glad i grønne lunger og mer allergiske for pollen, kan det tenkes at vi får en asfaltert by om noen år?
Det er farlig å overlate det som hører hjemme hos den enkelte til flertallet. Neste gang kan det ramme deg, om det ikke gjorde det denne gangen. Og for øvrig synes jeg personlig det er deilig å slippe røykfull luft.
